Pusleslørsopp Cortinarius subtilis Bendiksen & Brandrud

Hatten er 1–3 cm, butt til spisst kjegleformet, senere utbredt–puklet. Den har rester av fibrøst velum på unge individer, men blir senere helt glatt. Videre er hatten hygrofan, i fuktig tilstand mørkt rødbrun, og noe lysere mot kanten, hvor den også kan være fint gjennomskinnelig stripet ytterst. Den blekner ved uttørring, og er først tofarget utover fra sentrum og senere også med radiære, blekere striper mot kanten. I en overgangsfase er den livlig oransjebrun omkring sentrum, til slutt blir hele hatten blekt okerfarget.

Skivene er middels tette, lyst okerbrune, og senere mørkere rustbrune. Stilken er 3–6,5 cm lang og 0,2–0,5 cm bred, jevntykk, ofte med noe tilspisset basis. Den er ofte buet og vridd, med sparsomt dekke av bleke til okerbleke trådformete velumrester, som kan danne svake ringsoner. Stilkfargen er blek med okerskjær på unge individer, senere blir den blekbrun med kjøttfarget skjær, til sist mer rødbrun, iallfall ved håndtering. Stilkbasis har hvit mycelfilt. Kjøttet er blekt i fargen, med brunt til kjøttfarget skjær. Fruktlegemene har ingen spesiell lukt. Sporene er 7–8,5 x 4–5 µm, mandelformete til noe ellipsoide, og svakt, men tett vortet.

Pusleslørsopp er liten og uanselig, og vokser i tørkeutsatt kalkedellauvskog, så den opptrer nok derfor oftest i tørr tilstand, der hatten er avbleket okerfarget, og arten ikke så lett å kjenne igjen. Det er derfor kanskje ikke så rart at den er lite kjent og trolig mye oversett. Det er likevel bemerkelsesverdig at pusleslørsopp ikke ble beskrevet før 2015, fra et norsk funnsted.

Det kan hende at dette er en art som svært sjelden danner fruktlegemer, det vil si at den i tilfelle stort sett bare lever et skjult liv nede i bakken i form av mycel (sopptråder). Fruktlegemer, som vi er avhengige av for å beskrive og gjenkjenne arten, er per 2021 bare kjent fra ett eneste funn – i kalklindeskog på Løkeneshalvøya i Asker (Akershus). Man kan si at dette funnet gav arten «et ansikt». Før dette, med bare DNA-analyser fra jordprøver å forholde seg til, var det nemlig ingen som hadde en anelse om hvordan denne arten så ut.

Fruktlegeme-funnet av pusleslørsopp ble altså gjort i kalklindeskog, under lind og hassel (sommereik og bjørk er også mulige mykorrhizapartnere, da disse treslagene vokste noen meter lenger unna på lokaliteten.) Funnet var en samling på omtrent 20 fruktlegemer, som vokste i bladstrø blant liljekonvall, blåveis, leddved og ormetelg. Ellers er pusleslørsopp blitt identifisert fra mykorrhizaprøver (DNA) fire steder i Mellom-Europa fra kalkbøkeskog, og dels bøk-edelgranskog; tre av dem var prøver av bøke-ektomykorrhiza og én var edelgran-ektomykorrhiza. Dette synes altså å være en varmekjær art som kan danne mykorrhiza med flere ulike treslag, men som er avhengig av kalkholdig grunn.

De fire mellomeuropeiske funnene er fra henholdsvis Slovenia (to funn), Nord-Italia og Frankrike (Paris-området). Disse spredte funnene fra et stort geografisk område, kombinert med et anonymt utseende og små, uanselige fruktlegemer, indikerer at det her kan dreie seg om en art med vid utbredelse, som kanskje ikke er så uvanlig i sørligere deler av Europa.