Solroseslørsopp
Cortinarius cisticola
Solroseslørsopp trives best i «öppna landskap».
Solroseslørsopp er en middelshavsart som har noen nordlige utpostlokaliteter på tørre, varme og ganske solåpne plasser i Sør-Skandinavia. Arten skiller seg fra andre fagerslørsopper (seksjon Calochroi) ved at den som ung kombinerer en gul hattkant med en ganske smal, kantet knoll nederst.
Kjennetegn
Solroseslørsoppen er karakterisert ved en okergul hatt, lilla skiver og en stilk med en markert, kantet (men ikke bred og flat) knoll. Når man påfører en dråpe med kalilut (10–40 % KOH; kaliumhydroksid), blir knollundersiden tydelig rosarød, mens hatt(kanten) blir mer ureint rødbrun til rosabrun.
Habitat og utbredelse
Denne arten er en sørlig og varmekjær art som trives best i ganske «öppna landskap», enten det er i middelhavsvegetasjon under solrose Helianthemum spp., diverse Cistus-arter og steineik, eller i de åpne løvengene på Gotland under eik og hassel. På Öland-GotIand og i England kan den også opptre i tørr-enger med solrose, som den etter alt å dømme danner mykorrhiza med (derav det norske navnet).
I Norge, per 2021, er den kun kjent fra et par, ekstreme utpostlokaliteter i Askerskjærgården, i tørr kalkskifergrus i solvarm kalklindeskog. Artens voksested i Norge, kalklindeskog, er godt undersøkt for slike slørsopper, og det er grunn til å tro at dette er en av Norges sjeldneste sopper. De norske forekomstene er trolig svært gamle rest-forekomster (relikter) fra varmetida.
Forvekslingsarter
Arten kan forveksles med flere okerfargete arter i fagerslørsopp-komplekset Cortinarius calochrous, men disse opptrer gjerne i kalkbarskog. I kalklindeskogen kan solroseslørsopp nok forveksles med gul fagerslørsopp Cortinarius sublilacinopes, som også er varmt okergul på hatten. Men sistnevnte reagerer negativt med KOH.
Katriinaslørsopp Cortinarius catharinae likner også (med omtrent samme KOH-reaksjon), men er lysere i hattkanten som ung. Begge forvekslingsartene har også en bredere, flatere knoll, og opptrer gjerne i organisk jord (tykt lauvstrø), mens solroseslørsopp står i tørr mineralgrus.
