Villsvinslørsopp
Cortinarius aprinus
Villsvinslørsopp er en “devil in disguise”; kritthvit utenpå som helt ung, men mørkebrun og snart svartnende inni. Snart anløper hatten også (flekkvis) korkbrunt-sjokoladebrunt, og fargene må sies å være svært variable. Finner man en kraftig, gråbrun-mørkebrun, fibret-trådet slørsopp i gjerne knastørr kalklindeskog, så er sjansene store for at det er denne.
Kjennetegn
Fruktlegemene er middels til store og ofte kraftige og tykkjøttede. Hatten er 4–10 cm bred, og som ung helt hvitfibret av velumrester; mørkner flekkvis til sjokoladebrun-mørkebrun-korkbrun med alder. Den er ofte uregelmessig, radiært hygrofan-året, sjelden mer regulært innvokst trådet.
Skivene er som unge okerbrune-rødbrune, seinere mørkebrune. Stilken er klubbeformet til kraftig oppsvulmet knollformet. Som helt ung er den hvit, snart hvitbrun, anløper flekkvis mørkebrun-svartbrun fra basis; som ung tydelig beltet av tykke, hvite velumrester.
Kjøttet er allerde som ung tydelig brunt, i flekker/striper (marmorert/hygrofan-stripet), fra okerbrunt til korkbrunt (til nesten karamell-brunt som i brunkjøtt-bukkesopp), ofte mørkbrunt helt i knollbasis allerede som ung, seinere mørkebrunt anløpet fra basis. Lukten er svak. Den kan minne om rå jordkjeller, redikker eller rågummi.
Sporer: 8,5-10(-10,5) x (5,5-)6-6,5 um, bredt mandelformete-ellipsoide, sterkt og relativt grovt vortet.
Habitat og utbredelse
Villsvinslørsopp finnes i kalklindeskog under lind og hassel, unntaksvis også i rein kalkhasselskog. Den er ofte i ustabile, bratte rasmarker i mineralgrus, men også i dypere lauvstrø. Ved Bandak i Telemark er den også funnet i overgangstyper til annen, rik lindeskog (på kalkrik gabbro). I SØ Sverige er den mest i kalkeik-hasselskog (løvenger; særlig Öland-Gotland), ellers i Europa finnes den i kalkeik-agnbøkeskog og kalkbøkeskog.
Dette er en av de vanligere og mest typiske kalklindeskogsoppene, og den er utbredt i hele kalklindeskogsområdet, fra Grenland i sør via indre Oslofjord og til Tyrifjorden-Mjøsa. Flere utpostforekomster finnes også utenfor dette, som nord til Gudbrandsdalen (i hasselkratt; verdensnordgrense), samt med vestlig utpost i indre Telemark (Bandak, rik rasmarkslindeskog). Etter en intensiv registreringsfase i forbindelse med artsprosjekt (2011–2012), og handlingsprogram, inkludert overvåkingsprogram for kalklindeskog og kalklindeskogsopper 2013–2015, har arten nå per 2021 ca. doblet sine kjente forekomster, til et 50-talls lokaliteter. Arten er vidt utbredt ellers i Europa.
Forvekslingsarter
Arten skilles fra andre arter i villsvinslørsoppgruppen først og fremst på hattoverflaten som i begynnelsen er sterkt trådet-fibrøs på grunn av tykke velum(hylster)rester. Ellers skilles den fra glatt villsvinslørsopp Cortinarius hillieri på mangelen på blåtoner på (helt) unge fruktlegemer. Som eldre kan dog disse være svært vanskelige å skille.
Marmorert villsvinslørsopp Cortinarius cf. strenuisporus) har en noe mindre mørknende, fint innvokst trådet-marmorert hattoverflate, og framfor alt, større sporer (10,5–12 um lange).
I 2015 ble det funnet en ny art i denne gruppa i Norge; finfibret villsvinslørsopp Cortinarius sordescens, men denne ser ut til å ha en mørkere, og fint innvokst trådet hatt fra begynnelsen av.
