Gråbrun markgresshoppe
Chorthippus brunneus
-
- Lisens
- CC BY-SA 3.0
- Opphav
- Hallvard Elven
- Opphav
- Göran Liljeberg
- Last ned
- Rediger (Krever innlogging)
Gråbrun markgresshoppe er en middels stor art med meget variable fargetegninger. Arten er særlig vanskelig å skille fra slåttegresshoppe. Den forekommer i mange ulike typer eng, primært i litt tørre enger med sparsom vegetasjon. Den er utbredt og vanlig i hele Sør-Norge.
- Innhold
- Størrelse
- Kjennetegn
- Forvekslingsarter
- Totalutbredelse
- Utbredelse i Norge
- Levested og økologi
- Sang
Hann av gråbrun markgresshoppe Chorthippus brunneus
Størrelse
Kroppslengde hann 13–17 mm. Kroppslengde hunn 18–25 mm.
Kjennetegn
Middels stor art med særdeles variable fargetegninger. Individene kan variere fra nesten helt gule eller gulgrønne via grå, gråbrune og grønne til nesten svarte. De kan være ensfarget eller flerfarget, jevnt farget eller spraglet. Bakkroppsspissen er oftest oransje eller rødlig, særlig hos hannen. Ryggskjoldet har både sidelister og midtkjøl. Sidelistene er tydelig vinklet innover i framre halvdel av ryggskjoldet. Midtkjølen er gjennomskåret av en tverrfure rett framfor midten av ryggskjoldet. Vingene er fullt utviklet og rekker vanligvis et godt stykke bakenfor knærne på bakbenene. Framvingens framkant er utvidet ved basis (fellestrekk for slekten). Hannen har 45–90 stridulasjonstapper, hunnen har 45–70 stridulasjonstapper.
Forvekslingsarter
Arten er meget lik slåttegresshoppe men er gjennomsnittlig litt større. Hannene hos de to artene kan skilles ved at framvingens costal- og subcostalfelt er kraftigere utvidet hos slåttegresshoppe enn hos gråbrun markgresshoppe. Hunnene må skilles på antallet stridulasjonstapper på innsiden av baklåret. Hos gråbrun markgresshoppe har hunnen 45–70 tapper, mens hunnen av slåttegresshoppe har 75–120 tapper. I felt skilles de to artene lett på sangen (se denne). Arten kan forveksles med Chorthippus apricarius (ikke norsk) og med stor køllegresshoppe og liten køllegresshoppe, som også har vinkelformet innskårne sidelister på ryggskjoldet. Arten skilles fra Chorthippus apricarius ved at tverrfuren på ryggskjoldet skjærer gjennom midtkjølen rett foran, ikke rett bak, midten av ryggskjoldet. Arten kan skilles fra liten køllegresshoppe ved at framvingen er utvidet ved basis, og fra begge køllegresshoppeartene ved at antennene ikke er fortykket i spissen. Hos de øvrige artene av små markgresshopper er ryggskjoldets sidelister enten tilnærmet parallelle eller jevnt avrundet innover i framre halvdel av ryggskjoldet, eller mangler helt.
Totalutbredelse
Utbredt over hele Europa bortsett fra helt i nord og helt i sør. Utbredelsen strekker seg videre østover gjennom Russland, trolig helt til Kina. Den østlige utbredelsen er dog ikke godt kartlagt på grunn av sammenblanding med andre arter.
Utbredelse i Norge
Arten er en av våre aller vanligste gresshoppearter. Den er utbredt over hele Sør-Norge nord til Nord-Trøndelag.
Hann av gråbrun markgresshoppe Chorthippus brunneus
Levested og økologi
Arten forekommer i en rekke forskjellige typer enger, men primært i enger med lavvokst og sparsom vegetasjon. Den liker ikke for fuktige enger. Arten kan blant annet opptre i gjengroende brakkmark, i sandstrender og i veikanter. Det er ikke uvanlig at arten forekommer i enormt antall. De voksne gresshoppene liker å sole seg på steiner, åpent berg eller på stubber. Eggene legges i langstrakte eggkapsler som hver kan inneholde opp til 14 egg. Kapslene plasseres helst i løs og tørr sandjord, men kan også legges innimellom gressrøtter. De legges i 1–2 cm dybde. Eggene overvintrer én gang. Nymfene kan vanligvis finnes fra begynnelsen av mai, og gjennomgår 4–5 nymfestadier. I varme somre kan de voksne påtreffes fra slutten av juni. Både hannen og hunnen er gode flygere som kan tilbakelegge forholdsvis lange strekninger (opp til 150 meter skal være målt). Både nymfer og voksne lever utelukkende av planteføde, fortrinnsvis gress.
Sang
Lokkesangen består av en serie harde, korte lyder «frrt» som frambringes med 1–2 sekunders mellomrom. Hvert element («frrt») varer bare rundt 0,2 sekunder, og serien består typisk av 6 til 12 slike elementer. Sangen er forholdsvis kraftig og kan høres på mer enn ti meters avstand. Ofte kan man høre to hanner spille vekselvis. Også hunnen spiller, men hennes sang er ikke like kraftig som hannens. Arten kan lett skilles fra den ellers svært like arten slåttegresshoppe på sangen. Mens hvert sangelement hos gråbrun markgresshoppe bare varer et brøkdels sekund, varer hvert element i 1,5–3 sekunder hos slåttegresshoppe.