Eikegresshoppe
Meconema thalassinum
Eikegresshoppe er den eneste rent trelevende gresshoppearten i Norge. Den er relativt liten, langvinget og lysegrønn, og oppholder seg i løvtrær hvor den livnærer seg av andre insekter. Den følger kyststripa langs Østlandet og Sørlandet.
- Innhold
- Størrelse
- Kjennetegn
- Forvekslingsarter
- Totalutbredelse
- Utbredelse i Norge
- Levested og økologi
- Sang
Hann av eikegresshoppe Meconema thalassinum
Merk de lange oppoverbøyde cerciene (halevedhengene).
Størrelse
Kroppslengde hann 12–15 mm. Kroppslengde hunn 11–15 mm. Leggebrodd 8–11 mm.
Kjennetegn
Forholdsvis liten art. Begge kjønn er blekt grønne med gul eller lysebrun ryggstripe. Antennene er lysebrune med svarte ringer. Ryggskjoldet mangler både sidelister og midtkjøl, og har to svarte flekker på bakre halvdel. Begge kjønn har godt utviklete vinger som strekker seg forbi bakkroppsspissen. Hunnens leggebrodd er forholdsvis lang, slank og svakt oppoverbøyd. Hannens cercier er lange, slanke og oppoverbøyde. Nymfene er ensfarget grønne uten mørke prikker, men eldre nymfer har antenner med mørke prikker/ringer.
Hunn av eikegresshoppe Meconema thalassinum
Forvekslingsarter
Hannen skilles lett fra alle andre norske gresshopper på de to lange og sterkt oppoverbøyde cerciene. Hunnen kan forveksles med grønn løvgresshoppe, men er betydelig mindre og har kortere vinger. Hun kan skilles fra øvrige langvingede løvgresshopper ved at disse er mer eller mindre brune/brunspraglete og har sidelister på ryggskjoldet.
Totalutbredelse
Utbredt over det meste av Europa bortsett fra helt i sør og helt i nord. Østover til Kaukasus. Innført til Nord-Amerika.
Utbredelse i Norge
Arten følger kyststripa på Østlandet og Sørlandet fra Hvaler og Sarpsborg i øst via Oslo til Kristiansand i vest. Den har gode bestander i flere parker i Oslo by.
Levested og økologi
Arten er den eneste rent trelevende gresshoppearten i Norge. Den foretrekker edelløvtrær, helst soleksponerte trær med grov bark, og finnes både i parkområder med eldre løvtrær og i mer naturlige skogsområder. Den har en forkjærlighet for eik, men finnes også på en rekke andre løvtrær som bøk, hassel og alm. Egget legges i revner og sprekker i bark, eller i klekkehull i tomme galler. Det overvintrer én til to ganger før det klekker, gjerne i slutten av mai. Nymfene gjennomgår fem stadier. De voksne gresshoppene kan påtreffes fra august og utover høsten. Både nymfene og de voksne er nattaktive rovdyr som livnærer seg av andre insekter, gjerne bladlus og larver. Begge kjønn er gode flygere, og de tiltrekkes av lys om natta. De liker også søtt og kan dukke opp hvis man sukkerlokker etter nattsvermere.
Sang
Hannen synger ved å tromme med bakbeinene på blader og greiner. Trommingen høres utelukkende om natten, og er såpass svak at den er vanskelig å oppfatte. Sangen minner nesten om hakkingen til en hakkespett, og består av en sekvens med alternerende korte og lange sangelementer. De korte elementene består typisk av 4–8 slag og varer i 0,1–0,2 s. De lange består av 30–50 slag og varer 0,7–1,2 s. Sekvensen består gjerne av 3–7 slike sangelementer som veksler mellom å være av kort og lang type. Ofte starter sangen med noen korte elementer etterfulgt av noen lange. Intervallet mellom de enkelte elementene er normalt ett sekund. Intervallet mellom sekvenser er typisk over tre sekunder.