Diplopteraster multipes
Hele familien Pterasteridae, har fått navnet etter ”pterus” som betyr vinge, eller fjær. Ordet gjenspeiler membranen som vever sammen en piggrekke på undersiden, og som kan minne om en vinge. Hele kroppen er også dekket av en membran (supradorsalmembran) som bæres oppe av mange piggklaser (paxiller).
Diplo betyr dobbel, og henviser til artens karakteristiske fire rader med sugeføtter, istedenfor to, som er vanlig for sjøstjerner.
Furen med sugeføtter er bred og dominerer undersiden, og langs furen sitter to ulike rader på tvers av furen; 4-5 pigger vender ned mot furen, mens 3-4 pigger vender motsatte vei. Alle rader med pigger er vevet sammen med en tynn membran.
Kjennetegn
Arten er stor, og ser ut som en femkantet pute med et ganske tykt ”putetrekk” (supradorsalmembran). Den er også armert med 8-10 pigger som stikker opp under membranen (paxiller). I tillegg til størrelsen og puteformen, som er karakteristiske for arten, har den fire rader med sugeføtter. På undersiden, langs furen med sugeføttene sitter det to ulike rader på tvers av furen; 4-5 pigger vender ned mot furen, mens 3-4 pigger vender motsatt vei. Alle rader med pigger er vevet sammen med en tynn membran. Langs siden av munnplatene sitter det 5 pigger (oralpigger) som alle er vevet sammen med en tynn membran. Arten er lysebrun, og blir ca. 20 cm i diameter.
Utbredelse
Arten er registrert fra 91-1822 m dyp (Clark & Downey 1992; Gale m.fl. 2014; Ringvold & Andersen 2015). Den er registrert langs hele norskekysten, inkludert Jan Mayen og Svalbard (Gulliksen m.fl. 1999; Brattegard 2001; Deja m.fl. 2016).
Arten er Arktisk sirkumpolar og er utbredt i Nord-Atlanteren, sør til Chesapeake Bay og sør til Irland, også utenfor Sør-Afrika. Nord-Stillehavet sør til hhv. San Diego og Japan (Clark & Downey 1992; www.marinespecies.org).
Levesett
I magesekken hos denne arten er det funnet slangestjerner og sediment (Carey 1972; Jangoux & Lawrence 1982).
Det som er spesielt med hele denne familien med sjøstjerner er den tynne membranen på oversiden av kroppen, supradorsalmembranen. Denne membranen, eller ”kammeret” kan brukes til å plassere noen befruktede egg i, og resten av eggene blir gytt fritt ut i vannet. De ligger altså trygt og godt i ”kammeret” til de klekker. Hos arten Pteraster militaris kan de være i kammeret til de måler nesten 1 cm i diameter, men de fleste forlater det før de blir 0,5 cm (McClary & Mladenov 1989; 1990). Eggene er oransje, en vanlig farge innen ordenen Velatida (og slekten Pteraster), ifølge en studie fra Canada, i motsetning til for eksempel sjøstjerner innen ordenen Forcipulatida som ofte har grå/ brune/ røde egg (Montgomery m.fl. 2017). Mer kunnskap om eggfarge, størrelse etc. hos ulike dyr kan gi nyttig informasjon når man bl.a. foretar planktoniske undersøkelser.
I en studie fra Færøyene ble ett eksemplar av Diplopteraster multipes funnet på 231 m dyp ved en temperatur på 7,5°C (Ringvold & Andersen 2015). I en annen undersøkelse fra Nordvest-Atlanteren ble fire individer funnet rundt 992 m dyp (Gale m.fl. 2014).
Forvekslingsarter
Diplopteraster multipes har fire rader med sugeføtter, og alle de andre artene innen familien Pterasteridae har kun to rader. Arten blir også mye større enn de andre.