Piggsolstjerne
Crossaster papposus
Art med 8-14 armer som er rødlilla på oversiden og hvitaktig under. Store piggklaser på et rettlinjet nettverk av kalkplater. 3-5 furepigger.
Kjennetegn
I alt 6-7 adambulakralpigger som er sammenvevet og sitter på tvers av furen, og 4-5 furepigger som sitter paralelt med furen.
Piggklasene er store og synlige. Det er også de mange papulae (fingeraktige utposninger av kropphulen) som dekker oversiden.
Madreporplaten synes ganske godt på denne arten. Her ser man også godt de mange og lange papulae som dekker overflaten.
Særlig piggklasene marginalt er store og synlige.
Art med 8-14 armer som varierer noe i farge, men er ofte rødlilla på oversiden og hvitaktig på undersiden. Hele kroppen er dekket av klaser (paxiller) med lange pigger som synes godt. Paxillene sitter på et ganske rettlinjet nettverk av kalkplater. I furen ved sugeføttene sitter 3-5 furepigger, og like over (adambulacralen) sitter 6-7 pigger vevet sammen på tvers. Arten blir stor, og eksemplarer på over 70 cm i diameter er funnet (Mortensen 1927).
Utbredelse
Arten er funnet i fjæresonen og ned til 1200m dyp (Mortensen 1927). Det er en vanlig art som man ofte ser under dykking. Den er registrert langs hele norskekysten, i tillegg til Svalbard, Bjørnøya, Jan Mayen og Frans Josefs land (Gulliksen m.fl. 1999; Brattegard 2001; Anisimova & Cochrane 2003).
Arten regnes som sirkumboreal, og finnes både nord i Atlanteren og Stillehavet (Clark & Downey 1992; Mortensen 1927). Den er rapportert i Atlanterhavet sør til Sargassohavet, og i Stillehavet sør til Japan (www.marinespecies.org).
Levesett
Arten trives både på hard- og bløtbunn. Den er stor, og lett synlig, og kan ofte observeres av dykkere på bratte fjellvegger hvor den klamrer seg fast med sugeføttene.
Denne arten kan forflytte seg ganske raskt, i forhold til andre sjøstjernearter. Det er målt at den kan forflytte seg over 5 meter på 12 timer (Himmelman & Dutil 1991). Menyen består av veldig mye forskjellig, bl.a. muslinger, andre sjøstjerner, kråkeboller, sjøpølser, sjøfjær, snegler og anemoner (Jangoux & Lawrence 1982; Carlson & Pfister 1999). Kannibalisme er derimot sjelden (Sloan 1984). Den er selv vert for iallefall 11 ulike arter, bl.a. copepoder og amphipoder (Barel & Kramers 1977).
I en studie fra Færøyene ble arten hyppigst funnet rundt 100 m dyp, og i temperaturer over 8°C (vektet dyp og temperatur) (Ringvold & Andersen 2015).
Forvekslingsarter
C. papposus likner på C. squamatus. Hos den første kan man se at paxillene på oversiden sitter på et ganske rettlinjet nettverk av tynne kalkplater, mens hos C. squamatus sitter paxillene på større, bredere kalkplater som overlapper hverandre. Det er lettest å se disse forskjellene ved å ta en vevsprøve, og studere undersiden av denne i stereolupa.
Sugeføttene har sugeskive, og individer observeres ofte under dykking hvor de klamrer seg fast til bratte klippevegger.