Smalkorstroll
Leptasterias muelleri
Spredte, enkeltvise pigger som er ganske glatte og koniske, med gripetenger i krans rundt basen. Sikk-sakk-formet carina.
Lys på over- og undersiden. Overside med spredte, enkeltvise pigger som er ganske glatte og koniske. Sikk-sakk-formet rad av pigger (carina) langs midten av hver arm. Adambulakralen med en markant pigg per plate, og med gripetenger rundt. En vanlig art i Norge.
Clark & Downey (1992) har bare godkjent seks arter Leptasterias fra Nord-Atlanteren, hvorav L. muelleri og L. danica er funnet i våre farvann. Nettstedet www.marinespecies.org har imidlertid godkjent tre arter til som er registrert i våre farvann. Det er L. arctica, L. groenlandica og L. hyperborea. Da alle disse fem artene er registrert i norske farvann er de inkludert på disse nettsidene, men de kan være ganske vanskelige å skille fra hverandre.
Adambulakralen har en ganske stor og markant pigg per plate (av og til to pigger) – og piggen har ofte en liten krans med kryssede gripetenger rundt seg
Kjennetegn
Varierer noe i farge, men er ofte lys både på over- og undersiden. Individer som er rød-fiolette langs armene, eller også med grønnskjær, men mer hvitaktig på skiven er observert.
Lys på over- og undersiden. Overside med spredte, enkeltvise pigger som er ganske glatte og koniske, med gripetenger i krans rundt basen. Sikk-sakk-formet rad av pigger (carina) langs midten av hver arm. På undersiden, nær furen med sugeføttene (adambulakralen), sitter det en rad med plater som har en ganske stor og markant pigg per plate (av og til to pigger) – og piggen har ofte en liten krans med kryssede gripetenger rundt seg. Sugeføttene med sugeskive. Arten blir ikke så stor, ca. 6 cm i diameter, og er vanlig i Norge.
Utbredelse
Arten er funnet i fjæresonen og ned til 140 m dyp (?400 m) (Clark & Downey 1992; Anisimova & Cochrane 2003). Den er registrert langs hele norskekysten, Svalbard og Bjørnøya (Gulliksen m.fl. 1999; Brattegard 2001).
Arten forekommer i Nord-Atlanteren, fra Norge og sør til Øresund, fra Shetland, Færøyene og ved Murmanskkysten (Clark & Downey 1992). Den er også rapportert fra Irland, Gulf of Maine og Fundy Bay (www.marinespecies.org).
Levesett
Leptasterias-artene spiser muslinger, rur, snegler og sjøpølser (Mauzey m.fl. 1968; O’Brien 1976).
Slekten Leptasterias er kjent for å ha yngelpleie, det vil si at de oppbevarer og passer på eggene sine en stund før de klekkes. Ved å ”gå opp på tå”, eller alle fem armer, kan sjøstjernen lage en klokkeform med kroppen, og gjøre plass til eggene. Eggene spres derfor ikke fritt i vannet som for mange andre arter. Larvene blir passet på til de har utviklet noen få sugeføtter, og da slippes de løs på bunnen, så larvene har heller ikke noe frittsvømmende stadium. Den reproduserer vinterstid (Falk-Petersen 1982).
I en studie fra Færøyene ble L. muelleri hyppigst funnet rundt 150 m dyp, og i temperaturer over 6,5°C (vektet dyp og temperatur) (Ringvold & Andersen 2015).
Forvekslingsarter
Her følger inndeling av arter etter Clark & Downey (1992) og Djakonov (1950), men selv mener undertegnede at en revisjon av hele slekten Leptasterias, inkludert barkoding, bør gjennomføres:
1) L. danica har pigger som vist i Fig. 64d s. 651 i Clark & Downey (1992).
Nøkkel etter Djakonov (1950):
2) Koniske pigger på oversiden, arrangert i mer eller mindre regulært mønster, carina sikk-sakk formet: L. muelleri.
3) Sylindriske pigger på oversiden, og rund eller flat på tuppen, arrangert i tilfeldig mønster. L. hyperborea, L. arctica og L. groenlandica:
L. hyperborea: single, sylindriske pigger som er runde på tuppen. Liten skive.
L. arctica: single, kraftige pigger, buskaktig med «svulmet» tupp. Bred skive.
L. groenlandica: dorsale pigger i små grupper. Fravær av kryssede gripetenger rundt adambulakralpiggene.
Asterias rubens likner litt på både Leptasterias muelleri og Marthasterias glacialis. De kan skilles ved at førstnevnte i hovedregel har to markante pigger på raden nær sugeføttene (adambulakralen). De to andre artene har kun en pigg her. Hos A. rubens går det langs midten av hver arm, på oversiden, også en tydelig og rettlinjeformet rad av pigger (carina). Denne raden er utydelig, eller sikk-sakk-formet hos L. muelleri. Hos M. glacialis er dessuten marginalpiggene markante, men det er de ikke hos A. rubens. A. rubens har også mange gassblærer per område, mens L. muelleri har få.
