Hele slekten Pteraster, og familien Pterasteridae, har fått navnet etter ”pterus” som betyr vinge, eller fjær. Ordet gjenspeiler membranen som vever sammen en piggrekke på undersiden, og som kan minne om en vinge. P. obscurus har 6-8 armer.

Adambulakralen har 4-7 pigger per plate som sitter på tvers av furen, og de er alle vevet sammen med en membran.

Kjennetegn

En membran vever sammen den ytterste piggrekken på undersiden, og gir inntrykk av en "vinge".

Supradorsalmembranen hos denne arten er veldig tykk, og full av ”vorter”.

De 5-6 munnpiggene er vevet sammen med en membran, også i mellomrommet for hver munnplate, noe som skiller den fra andre norske Pterasterarter.

P. obscurus har som oftest seks armer, men det varierer noe og individer med opptil 13 armer er observert. Arten ser ut som en liten pute, med ”putetrekk” (supradorsalmembran). Supradorsalmembranen er veldig tykk, og full av ”vorter”. Under membranen stikker det opp pigger, og det er 6-18 pigger med ulik lengde i hver av pigg-klasene (paxillene). Arten er lysebrun/ brun på over- og undersiden. På undersiden, langs furen med sugeføttene, sitter det 4-7 pigger per plate på tvers, og de er alle vevet sammen med en tynn membran. Langs siden av hver munnplate sitter det 5-6 pigger som også er vevet sammen med en tynn membran, også i mellomrommet for hver munnplate (som skiller den fra andre norske Pteraster-arter). Arten kan bli ca. 16 cm i diameter.

Utbredelse

Arten finnes fra 19-512 m dyp (Clark & Downey 1992). Den er registrert få ganger langs norskekysten, fra Møre og Romsdal og fra Finnmark, også fra Svalbard og Bjørnøya (Brattegard 2001; Gulliksen m.fl. 1999; www.mareano.no).

Arten er sirkumboreal, og finnes i Nordvest-Atlanteren sør til Newfoundland; Nordøst-Atlanteren sør til Møre og Romsdal (Clark & Downey 1992; www.mareano.no). Finnes også i den Arktiske delen av Stillehavet (Clark & Downey 1992; www.marinespecies.org).

Levesett

Mange arter i slekten Pteraster har svampspikler på undersiden når de undersøkes i stereolupe. Det er ikke så kjent hva P. obscurus spiser, men det er kjent at den beslektede Pteraster pulvillus tar for seg av svamp, hydroider og tunikater (Mauzey m.fl. 1968; Jangoux & Lawrence 1982; Sargent m.fl. 1983). Mageinnhold hos den beslektede dypvannsarten Hymenaster viser funn av sediment (Jangoux & Lawrence 1982).

Det som er spesielt med hele denne familien med sjøstjerner er membranen på oversiden av kroppen, supradorsalmembranen. Denne membranen, eller ”kammeret” brukes til å plassere noen befruktede egg i, og resten av eggene blir gytt fritt ut i vannet (som for mange andre arter). Eggene ligger altså trygt og godt i ”kammeret” til de klekker. Hos P. militaris kan de være i kammeret til de måler nesten 1 cm i diameter, men de fleste forlater det før de blir 0,5 cm (McClary & Mladenov 1989; 1990). Eggene er oransje, en vanlig farge innen ordenen Velatida (og slekten Pteraster), ifølge en studie fra Canada, i motsetning til for eksempel sjøstjerner innen ordenen Forcipulatida som ofte har grå/ brune/ røde egg (Montgomery m.fl. 2017). Mer kunnskap om eggfarge, størrelse etc. hos ulike dyr kan gi nyttig informasjon når man bl.a. foretar planktoniske undersøkelser.

I en studie fra Færøyene ble P. obscurus funnet hyppigst rundt ca. 500 m dyp, og i temperaturer rundt 1.8 °C (vektet dyp og temperatur) (Ringvold & Andersen 2015).

Forvekslingsarter

P. pulvillus likner P. militaris, men de kan skilles ved at alle munnpiggene hos P. pulvillus er vevet sammen, også i mellomrommet mellom hver munnplate. Hos P. militaris er munnpiggene langs en side vevet sammen, og så er det et opphold i membranen før neste side med pigger er vevet sammen. P. militaris har også færre pigger per klase (3-5), mot P. pulvillus 6-15.

P. obscurus har seks armer, og en veldig tykk supradorsalmembran.

P. acicula likner også, men den har man ikke funnet så mange ganger her i Norge. Den kan skilles fra alle de andre artene ved at munnpiggene ikke er vevet sammen med en membran, og klasene på oversiden har veldig mange pigger, opptil 25 per klase.