Mørk kartlav Rhizocarpon polycarpum (Hepp) Th. Fr.

Thallus er areolert og blir opp til 5 cm i diameter. Hypothallus er godt utviklet og er svart. Areolene blir opp til 0,5 mm i diameter, mørkebrune, noen ganger med et grått anstrøk og de er matte. Areolene er sammenstilte eller spredtstilte, runde til kantete og flate til svakt konvekse. Margen blir mørk fiolett med KI (KI+ mørk fiolett).

Apotheciene blir opp til 0,7 mm i diameter, de er svarte og ikke pruinøse. Apotheciene er runde eller kantete, vanligvis vedvarende flate og med en smal og vedvarende kant. Excipulumet er brunsvart og reagerer ikke når K tilføres (K–). Hypotheciet er mørkebrunt og reagerer ikke når K tilføres (K–). Hymeniet er fargeløst. Epihymeniet er mørkebrunt eller rødbrunt og reagerer ikke eller blir rødt når K tilføres (epihymenium K– eller K+ rødt). Det er ingen krystaller eller gryn i apotheciet. Det er 8 ascosporer i hver ascus. Sporene er hovedsakelig 1-septerte, vedvarende fargeløse eller blir etterhvert svakt brune og måler 17–30 × 8–11 µm.

Arten kan inneholde stictinsyre eller mer vanlig ingen lavsubstanser. Fargereaksjoner: Margen blir oransje eller reagerer ikke når PD tilføres, blir gul eller reagerer ikke når K tilføres, og reagerer aldri når C tilføres (marg PD+ oransje, K+ gul eller PD–, K–; C–).

Mørk kartlav vokser på silikatberg, hovedsakelig i lavlandet men også i fjellet.

Arten er kjennetegnet særlig ved de mørkt brune, små areolene med marg som blir mørk fiolett med KI, den smale kanten på apotheciene, og de 1-septerte, lenge fargeløse ascosporene. Den maritime havkartlav (R. richardii) er lysere brun og vanligvis med et grått anstrøk, har bredere, mer utydelig apotheciekant, og inneholder ofte gyrophorsyre med eller uten stictinsyre. Rhizocarpon distinctum (uten norsk navn) er morfologisk svært lik mørk kartlav, og kanskje derfor noe oversett, men har submuriforme (med få tverrvegger) ascosporer og noen ganger gyrophorsyre.