Snyltekartlav Rhizocarpon viridiatrum (Wulfen) Körber

Thallus er areolert og vanligvis opp til 5 cm i diameter. Arten vokser i thallus av ulike skorpelaver når den er ung, men kan senere bli selvstendig. Hypothallus er utydelig. Areolene er opp til 1 mm i diameter, grønngule og matte. Areolene er sammenstilte, mer eller mindre runde, flate til sterkt konvekse og glatte. Margen reagerer ikke med KI (KI–) eller den blir svakt fiolett ved tilførsel av KI (KI+ svakt fiolett).

Apotheciene er opp til 1 mm i diameter, svarte og ikke pruinøse. Apotheciene er mer eller mindre runde, flate til sterkt konvekse, med en vanligvis forsvinnende kant. Excipulumet er brunsvart i randen, lysere i indre del og det reagerer svakt rødt ved tilførsel av K (K+ svak rødt). Hypotheciet er mørkebrunt og reagerer ikke med K (K–). Hymeniet er fargeløst til lysebrunt. Epihymeniet er brunsvart og reagerer rødt med tilførsel av K (K+ rødt). Det er ingen krystaller eller gryn i apotheciet. Det er 8 ascosporer i hver ascus. Sporene er muriforme, mørkebrune, og måler 19–30 × 10–14 µm.

Arten inneholder kun rhizocarpsyre. Fargereaksjoner: Reagerer hverken med PD, K eller C (PD–, K–, C–).

Snyltekartlav lever parasittisk i thalluset til ulike arter av Aspicilia, skivelav (Lecidea) og mønjelav (Tremolecia), i det minste når den er ung. Den vokser på silikatberg, hovedsakelig i lavlandet, ofte i kulturlandskapet.

Arten kjennes på gult thallus, ikke-amyloid marg, muriforme ascosporer og det parasittiske leveviset. Glanskartlav (R. dinothetes) er den eneste nære slektingen i Norden, og skilles fra snyltekartlav på vertsvalget (glanslaver, Protoparmelia), ved å danne mindre thalli, og ved å ha noe mindre ascosporer.