Rhizocarpon vulgare er en ubeskrevet art nært beslektet med brunsvart kartlav (R. badioatrum). Den har vært kjent som en varietet av R. badioatrum siden 1850-årene, og som R. badioatrum sp. 2 i Norge siden 1988. Komplekset er under aktivt studium.

Morfologi

Thallus er areolert og opp til 10 cm i diameter. Hypothallus er vanligvis godt utviklet, og det er svart. Areolene kan bli opp til 1 mm i diameter, gråbrune til mørkt brune og matte. Areolene er vanligvis mer eller mindre sammenstilte, runde eller kantete til svakt tannete og flate til moderat konvekse. Margen reagerer ikke med KI (KI–).

Apotheciene er opp til 1 mm i diameter, og de er svarte og ikke pruinøse. Apotheciene er runde, forblir mer eller mindre flate og med vedvarende kant. Excipulumet er brunsvart, og reagerer rødt med tilførsel av K, eller reagerer ikke i det hele tatt (K+ rødt eller K–). Hypotheciet er brunt, og reagerer ikke med tilførsel av K (K–). Hymeniet er fargeløst. Epihymenet er mørkt brunt, og reagerer rødt med tilførsel av K (K+ rødt). Det er ingen krystaller eller gryn i apotheciet. Det er 8 ascospores i hver ascus. Sporene er 1-septerte og blir tidlig mørkt brune, de måler 26–35 × 12–17 µm. 

Kjemi

Arten inneholder diffractasyre. Fargereaksjoner: margen reagerer hverken med PD, K eller C (PD–, K–, C–).

Habitat

Arten vokser på silikatberg i åpent landskap både i lavlandet og i fjellet. Den er vanlig.

Kommentar

Navnet R. badioatrum blir i Skandinavia benyttet for to ganske like arter, R. badioatrum s.str. (brunsvart kartlav) og R. vulgare (ubeskrevet). Se R. badioatrum for diskusjon.

Forvekslingsarter