Strandkartlav Rhizocarpon timdalii Ihlen & Fryday

Thallus er areolert og blir opptil 5 cm i diameter. Hypothallus er godt utviklet og er svart. Areolene er opptil 0,5 mm i diameter, mellomgrå til mellombrune og matte. Areolene er spredtstilte til sammenstilte, runde til delvis kantete og moderat til sterkt konvekse. Margen reagerer ikke når KI tilføres (KI–).

Apotheciene er opptil 0,6 mm i diameter, svarte og ikke pruinøse. Apotheciene er mer eller mindre runde, svakt til sterkt konvekse og med en tynn, mer eller mindre forsvinnende kant. Excipulumet er mørkt rødbrunt i randen, lysere brun i indre del og blir rødt når K tilføres (excipulum K+ rødt). Hypotheciet er mørkebrunt og reagerer ikke når K tilføres (K–). Hymeniet er fargeløst. Epihymeniet er grønt og reagerer ikke når K tilføres (K–). Det er ingen krystaller i apotheciet. Det er 8 ascosporer i hver ascus. Sporene er eumuriforme, forblir fargeløse og måler 32–42 × 14–20 µm.

Inneholder enten ingen lavsubstanser eller en ukjent fettsyre. Fargereaksjoner: Margen reagerer ikke når hverken PD, K eller C tilføres (marg PD–, K–, C–).

Strandkartlav vokser på eksponert silikatberg, ofte nær innsjøer i lavlandet.

Arten kjennes ved de konvekse, grå til brune areolene, de åtte fargeløse, eumuriforme ascosporene, det grønne epihymeniet, og på mangelen på krystaller i apotheciet. Den er sjeldent samlet, men trolig oversett.

Klippekartlav R. grande, som ligner morfologisk og vokser i samme habitat, har ascosporer som raskt blir mørkt grønne til brune, et mørkt brunt epithecium, og innholder gyrophorsyre (marg blir rød når C tilføres). Grå kartlav R. reductum har et mer et mer sammenhengende thallus (ikke så tydelig areolert) som ofte inneholder stictinsyre, et mer olivengrønnt epithecium, og mindre ascosporer.