Ringkartlav Rhizocarpon petraeum (Wulfen) A. Massal.

Thallus er oppsprukket til sammenhengende, mer sjelden delvis areolert og blir opp til 10 cm i diameter. Hypothallus er dårlig utviklet og er svart. Areolene blir opp til 0,5 mm i diameter, hvitgrå til mellomgrå og matte. Areolene er sammenstilte, hovedsakelig kantete og de er flate. Margen reagerer ikke med KI (KI–).

Apotheciene blir opptil 1 mm i diameter, de er svarte med en svakt til tydelig pruinøs kant og en ikke-pruinøs skive. Apotheciene er hovedsakelig runde, vedvarende flate og med tydelig kant. De er ofte gruppert i mer eller mindre konsentriske ringer. Excipulumet er brunlig eller grønnsvart i randen, indre del er lyst brun til fargeløs og inneholder krystaller som delvis løses i K. Excipulumet blir gult når K tilføres (K+ gult). Hypotheciet er mørkebrunt og reagerer ikke når K tilføres (hypohecium K–). Hymeniet er fargeløst. Epihymeniet er olivenbrunt og inneholder krystaller som løses i K. Epihymeniet reagerer ikke når K tilføres, mens krystallene blir gule (epihymenium K– og krystaller K+ gule). Det er 8 ascosporer i hver ascus. Sporene er eumuriforme, vedvarende fargeløse og måler 20–50 × 13–24 µm.

Arten inneholder stictinsyre. Fargereaksjoner: Margen blir oransje når PD tilføres, gul når K tilføres og reagerer ikke når C tilføres (marg PD+ oransje, K+ gul, C–).

Ringkartlav vokser på silikat- eller kalkberg i lavlandet, ofte nær bekker eller på periodisk fuktige steinflater.

De mer eller mindre konsentriske ringene av apotheciene, eumuriforme, fargeløse ascosporene, og forekomsten av stictinsyre er diagnostisk. Grå kartlav (R. reductum) har uregelmessig spredte apothecier, et vanligvis mørkere, mer brunt thallus, og inneholder ingen lavsyrer. Kalkkartlav (R. umbilicatum) har også uregelmessig spredte apothecier, et kritthvitt thallus, og mindre ascosporer.