Bekkekartlav
Rhizocarpon lavatum
Bekkekartlav er en vanlig art som vokser på fuktige berg, ofte i spray- eller oversvømmingssoner på svaberg og steiner i bekker. Det er en stor art med grått, ofte litt rustfarget thallus og store apothecier med tykk kant.
- Innhold
- Morfologi
- Kjemi
- Habitat
- Kommentar
- Forvekslingsarter
Morfologi
Thallus er oppsprukket og blir opptil 10 cm i diameter. Hypothallus er utydelig. Areolene blir opptil 0,5 (–1) mm i diameter, er mellomgrå til lyst oker og matte. Areolene er kantete og flate. Margen reagerer ikke med KI (KI–).
Apotheciene blir opptil 1,5 mm i diameter er svarte og ikke pruinose, runde, svakt konkave til svakt konvekse, med en tykk og vedvarende kant og noen ganger en umbonat skive. Excipulumet er mørkebrunt i randen, lysere i indre del og reagerer ikke når K tilføres (K–). Hypotheciet er rødbrunt og reagerer ikke når K tilføres (K–). Hymeniet er fargeløst. Epihymeniet er olivengrønt til olivenbrunt og reagerer ikke når K tilføres (K–). Det er ingen krystaller eller gryn i apotheciet. Det er 8 ascosporer i hver ascus. Sporene er eumuriforme, vedvarende fargeløse eller etter hvert svakt brune og måler 30–40 × 14–18 µm.
Kjemi
Ingen lavsubstanser er kjent i denne arten.
Habitat
Bekkekartlav vokser på silikatberg, hovedsakelig i oversvømmelse- og spraysoner ved bekker, elver og innsjøer.
Kommentar
Arten ligner på grå kartlav, R. reductum, og noen eksemplarer kan være vanskelige å bestemme. Beskrivelsen ovenfor er basert på typiske eksemplarer og dekker muligens ikke hele variasjonsbredden til arten.
