Rhizocarpon glaucescens
Rhizocarpon glaucescens er i Norge bare kjent fra noen få funn i fjellet. Den er beskrevet fra Nord-Sverige, og det foreligger ellers svært få funn av arten.
- Innhold
- Morfologi
- Kjemi
- Habitat
- Kommentar
- Forvekslingsarter
Morfologi
Thallus er areolert og usammenhengende. Hypothallus er utydelig. Areolene er opptil 0,8 mm i diameter, lyst grå og noe glinsende. Areolene er spredtstilte, runde til kantete og flate til svakt konvekse. Margen reagerer ikke med KI (KI–).
Apotheciene er opptil 0,6 mm i diameter, er svarte og ikke pruinøse. Apotheciene er runde, flate til svakt konvekse og med en smal og tydelig kant. Excipulumet er brunsvart i randen, lysere i indre del, mangler krystaller og reagerer rødt når K tilføres (excipulum K+ rødt). Hypotheciet er brunt og reagerer ikke når K tilføres (K–). Hymeniet er fargeløst og inneholder krystaller som løses i K. Epihymeniet er mørkebrunt reagerer rødt når K tilføres (K+ rødt). Det er 8 ascosporer i hver ascus. Sporene er 1-septerte, vedvarende fargeløse og måler 9–12 × 4–6 µm.
Kjemi
Arten inneholder norstictinsyre. Fargereaksjoner: Margen blir gul når PD tilføres, rød når K tilføres og reagerer ikke når C tilføres (marg PD+ gul, K+ rød, C–).
Habitat
Arten vokser på silikatstein i fjellet.
Kommentar
I Norge er arten bare kjent fra noen få lokaliteter i fjellet. Det er mulig dette er en mye oversett, overveiende mellom- til høyalpin art. Rhizocarpon cinereovirens er en morfologisk og kjemisk lignende lavlandsart som skiller seg fra R. glaucescens ved å ha et grønnlig epihymenium som ikke reagerer når K tilføres (epihymenium K–) og større ascosporer (15–24 × 6–9 um).
