Rosettkartlav
Rhizocarpon effiguratum
Rosettkartlav er den eneste kartlaven der areolene kan radiere og gi thallus utseende av en liten rosett. Det er bare en antydning, og hos noen eksemplarer er det knapt synlig. Arten tilhører gruppen av gule kartlaver med små, to-rommete sporer. I Norge er den kjent fra noen få funn i fjellstrøk i Sør-Norge. I Mellom-Europa vokser den ofte parasittisk i thallus av klorlavarter når den er ung, men dette er ikke observert i Norge.
- Innhold
- Morfologi
- Kjemi
- Habitat
- Kommentar
- Forvekslingsarter
Morfologi
Thallus er areolert og blir opptil 2 cm i diameter. Hypothallus er godt utviklet, spesielt langs kanten og det er svart. Areolene blir opptil 0,7 mm i diameter, klart gule og matte til litt glinsende. Areolene er sammenstilte, vanligvis kantete, ofte litt langstrakte og radierende i kanten, flate til sterkt konvekse og glatte eller ru. Margen blir mørk fiolett når KI tilføres (KI+ mørk fiolett).
Apotheciene blir opptil 0,7 mm i diameter, er svarte og ikke pruinøse. Apotheciene er runde til kantete, flate til svakt konvekse og med utydelig kant. Excipulumet er brunsvart i randen, lysere i indre del og blir enten svakt rødt når K tilføres eller reagerer ikke (excipulum K+ svakt rødt eller K–). Hypotheciet er mørkebrunt og reagerer ikke når K tilføres (K–). Hymeniet er fargeløst. Epihymeniet er brunsvart og blir svakt rød når K tilføres (K+ svakt rødt). Det er ingen krystaller eller gryn i apotheciet. Det er 8 ascosporer i hver ascus. Sporene er 1-septerte, mørkebrune og måler 9–14 × 4–8 µm.
Kjemi
Arten inneholder rhizocarpsyre og psoromsyre. Fargereaksjoner: Margen blir gul når PD tilføres, og reagerer ikke når K eller C tilføres (marg PD+ gul, K–, C–).
Habitat
Rosettkartlav vokser på eksponerte berg i fjellet. Arten er sjelden samlet.
Kommentar
Navnet R. effiguratum har i Skandinavia blitt feilanvendt, særlig for R. norvegicum, og arten ble først korrekt rapportert i 1988. Det er ikke blitt observert parasittiske stadier i norsk materiale, selv om den ofte vokser på arter av slekten klorlav, Pleopsidium, andre steder.
Andre gule arter av Rhizocarpon med 1-septerte, mindre enn 18 µm lange ascosporer inkluderer hovedsakelig norsk kartlav R. norvegicum, dvergkartlav R. pusillum og R. superficiale. Norsk kartlav danner spredte til sammenstilte grupper av areoler, inneholder stictinsyre eller ingen lavsyrer i margen, og vokser ofte på arter av familien Acarosporaceae når den er ung. Dvergkartlav danner mindre areoler, har ikke-amyloid marg og vokser parasitisk som øyer i thallus av skorpelaven Sporastatia testudinea. Rhizocarpon superficiale har ikke-amyloid marg, inneholder stictinsyre eller norstictinsyre, og har ingen parasittiske stadier.
