Glanskartlav
Rhizocarpon dinothetes
Glanskartlav er en parasitt på slekten glanslav (Protoparmelia), særlig på vanlig glanslav P. badia, og danner små felter med gule areoler på den brune verten. Den overtar ikke vertens thallus fullstendig som andre kartlaver kan gjøre, men forblir en parasitt. Arten er sjelden i Norge, bare kjent fra noen få funn, hovedsakelig i lavalpin region i Sør-Norge.
- Innhold
- Morfologi
- Kjemi
- Habitat
- Kommentar
- Forvekslingsarter
Morfologi
Thallus er areolert, vokser i thallus til Protoparmelia-arter og blir opptil 1 cm i diameter. Hypothallus er utydelig. Areolene er opptil 1 mm i diameter, grønngule og glinsende. Areolene er spredte til sammenstilte, mer eller mindre runde, flate til konvekse og glatte. Margen reagerer ikke med KI (KI–).
Apotheciene er opptil 0,7 mm i diameter, svarte og ikke pruinøse. Apotheciene er mer eller mindre runde, flate til svakt konvekse og som unge med kant, men senere kantløse. Exipulumet er mørkt rødbrunt i randen, blekere i indre del og reagerer rødt når K tilføres (exipulum K+ rødt). Hypotheciet er lysebrunt til brunt og reagerer ikke når K tilføres (K–). Hymeniet er fargeløst. Epihymeniet er rødbrunt og reagerer rødt når K tilføres (K+ rødt). Det er ingen krystaller eller gryn i apotheciet. Det er 8 ascosporer i hver ascus. Sporene er muriforme, mørkebrune og måler 16–22 × 9–12 µm.
Kjemi
Arten inneholder rhizocarpsyre. Fargereaksjoner: Ingen reaksjon når hverken PD, K eller C tilføres (PD–, K–, C–).
Habitat
Glanskartlav vokser parasittisk på Protoparmelia badia og P. memnonica på silikatstein. Den finnes hovedsakelig i fjellet.
Kommentar
Arten kjennes på gult thallus, ikke-amyloid marg, muriforme, mørkebrune ascosporer og verten. Snyltekartlav R. viridiatrum danner større, mer sammenhengende thalli, har noe større ascosporer, og vokser på arter av gneislaver Aspicilia, skivelaver Lecidea og mønjelav Tremolecia atrata.
