Rhizocarpon cinereonigrum Vainio

Thallus er areolert og blir opptil 10 cm i diameter. Hypothallus er vanligvis godt utviklet, og er svart. Areolene er opptil 1 mm i diameter, gråbrune til mørkebrune og matte. Areolene er vanligvis mer eller mindre sammenstilte, runde eller kantete til svakt tannete og flate til middels konvekse. Margen reagerer ikke med KI (KI–).

Apotheciene er opptil 1 mm diameter, svarte og ikke pruinøse. Apotheciene er runde, vedvarende mer eller mindre flate og med vedvarende kant. Exipulumet er svartbrunt og blir rødt eller reagerer ikke når K tilføres (K+ rødt eller K–). Hypotheciet er brunt og reagerer ikke når K tilføres (K–). Hymeniet er fargeløst. Epihymeniet er mørkebrunt og reagerer rødt når K tilføres (epihymenium K+ rødt). Det er ingen krystaller eller gryn i apotheciet. Det er 8 ascosporer i hver ascus. Sporene er 1-septerte, blir tidlig mørkebrune og måler 26-36 × 13 -16 µm.

Arten inneholder stictinsyre. Fargereaksjoner: Margen blir henholdsvis orange og gul når PD og K tilføres, og reagerer ikke når C tilføres (marg PD+ orange, K+ gul, C–).

Rhizocarpon cinereonigrum vokser på silikatstein i lavlandet og er vanlig.

Arten tilhører R. badioatrum-komplekset, og likner morfologisk og anatomisk mest på brunsvart kartlav R. badioatrum. Innen komplekset kjennes arten hovedsakelig på forekomsten av stictinsyre. Det finnes to andre arter med 1-septerte, grønne til brune sporer and stictinsyre i thallus: polarkartlav R. copelandii og rimkartlav R. jemtlandicum. Begge disse artene skiller seg fra R. cinereonigrum ved å ha et grønnbrunt, epihymenium som ikke reagerer med K (K–), og som inneholder krystaller som er synlig i polarisert lys.