Stor elvebreddedderkopp Arctosa cinerea (Fabricius, 1777)

Stor elvebreddedderkopp er med sine 9–17 mm en av de største artene av edderkopper som finnes i Norge. Størrelsen og utseendet gjør denne arten enkel å identifisere. Kroppen er lysgrå til beige eller lysbrun i fargen, med mørkere tegninger og mørkebrune eller mørkegrå kjever (chelicerer). Beina har samme farge som kroppen, men er forsynt med mørke ringer. Til sammen gjør dette at edderkoppen er godt kamuflert mot sand- og grusdekkede elvebredder som er det underlaget den normalt lever på. Hvis den ligger og venter i jakthullet sitt er det derimot lettere å finne den, ettersom hullene kan være ganske iøynefallende. Denne arten er altså enkel å identifisere i felt, men også genitaliene er umiskjennelige.

I tillegg til utseendet, er den store elvebreddedderkoppens habitat og levevis også svært karakteristisk. Stor elvebreddedderkopp er sterkt knyttet til ulike sand- og grusdominerte elveavsetninger langs større elver og innsjøer, hvor arten tilbringer det meste av tiden i et silkeforet rør gravd i løs sand. Her venter den på at et passende bytte skal komme forbi. Byttene består av blant annet biller, fluer og meitemark. Jakthullene kan være ganske iøynefallende, og tar man en nærmere titt, kan man se edderkoppen sitte i hullet med beinene stikkende frem. Denne jaktmetoden er uvanlig blant ulveedderkoppene i Norge. Man kan også finne individer som gjemmer seg under steiner eller løper på sanden.

I Norge er stor elvebreddedderkopp kun funnet i Trøndelagsfylkene i nyere tid, men det finnes noen eldre funn fra Møre og Romsdal. Arten oppholder seg som regel ved ferskvann. Unntakene er Rinnleiret i Levanger og Langøra i Stjørdal, Nord-Trøndelag, men disse lokalitetene må nok ses i sammenheng med elvene like ved. Det at stor elvebreddedderkopp er forbundet med åpne sandmarker ved elver og innsjøer viser at arten er avhengig av vannets flomdynamikk. Arten er derfor svært sårbar ovenfor menneskelig påvirkning, og alle inngrep som påvirker elvens naturlige flomdynamikk eller direkte ødelegger artens habitat (reguleringer, utbygginger, masseuttak, oppdyrking, tråkk med mer) er av stor negativ betydning.

Stor elvebreddedderkopp har en toårig livssyklus. Ettersom det alltid finnes to overlappende generasjoner i en populasjon, kan man finne voksne individer av stor elvebreddedderkopp hele året.