Svartfotreinlav
Cladonia stygia
Podetier av svartfotreinlav. Legg merke til både den rødbrune fargetonen, svertingen nederst på podetiene og de små runde areolene utenpå den svarte margen.
Svartfotreinlav kan ligne grå reinlav, men har som regel en varm, rødbrun fargetone i greinspissene og små runde, lyse areoler på mørk bunn og dyster svartgrå farge nederst. Den vokser generelt fuktig og er særlig vanlig på ombrotrofe myrer og i fuktige kystheier.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse i Norge og Norden
- Utbredelse i verden for øvrig
- Forvekslingsarter
- Kommentarer
Kjennetegn
Tallus
Podetiene er som regel rikt forgreina med tydelig hovedgrein og oftest tre- til firedelt forgreining, sjelden gaffelgreining. Greinspissene kan være opprette eller ensidig til allsidig bøyd. Podetiene er vanligvis fra 5 til 10 cm, men kan bli opp til 15 cm høye. Fargen er overveiende askegrå til brunlig grå med markert rødbrun tone i greinspissene. Den rødbrune fargetonen er særlig tydelig på eksemplarer som har vokst lysåpent. Nedre del av hovedgreinene og innersylinderen er tydelig svartflekka. Overflata av podetiene er tydelig filtet og areolert i nedre halvdel av greinene som tydelig viser den svarte grunnfargen. Basalskjell mangler.
Fruktlegemer
Fruktlegemer er ganske vanlig. De er rødbrune, uanselige og sterkt konvekse og sitter i små grupper i greinspisser.
Pyknidier
Pyknidier er vanlige. De har rødbrune munninger og rødfarget gelatin og sitter i greinspissene. Den røde gelatinen er i mange tilfeller vanskelig å observere i felt, men av og til kan den sees som en liten rød dråpe i spissen av pyknidiene.
Kjemi
Tallus reagerer K+ gult, PD+ oransje-rødt og UV-. Svartfotreinlav inneholder atranorin og fumarprotocetrarsyre med følgestoffer i tallus.
Varm rødbrun farge i greinspissene og sverting på podetienes nedre del er typisk for svartfotreinlav.
Økologi
Svartfotreinlav vokser oftest i fuktig miljø, gjerne små, grunne forsenkninger på ombrotrofe myrer og i kystheier. Den forekommer også i fuktige partier i glisne, fattige skogstyper, i blokkmark og på bergframspring, men den er også ganske vanlig i arktisk-alpine heiområder.
Utbredelse i Norge og Norden
Svartfotreinlav er utbredt i hele landet, men øker noe i frekvens i høyereliggende og nordlige strøk. Den er forholdsvis sjelden på Sør- og Vestlandet. Arten er kjent fra Svalbard og Bjørnøya. Den er også utbredt i Sverige, Finland og Danmark, men er sjelden lengst i sør, og finnes trolig også på Island.
Utbredelse i verden for øvrig
Svartfotreinlav har en sirkumpolar utbredelse i arktisk til temperert sone, men med tyndepunktet i boreal sone. Den er kjent fra Europa, Asia og Nord-Amerika og er ganske vanlig på Grønland. Det finnes også isolerte populasjoner i fjellkjeder lenger sør, som f.eks. i Alpene. Utbredelsen er trolig ufullstendig kjent mange steder.
Grå reinlav til venstre og svartfotreinlav til høyre.
Forvekslingsarter
Svartfotreinlav kan forveksles med grå reinlav Cladonia rangiferina.
Kommentarer
Svartfotreinlav har tradisjonelt vært forvekslet med grå reinlav, men er normalt grei å skille fra denne på at greinoverflata nederst danner små runde, lyse segmenter mot svart bakgrunn. Hovedgreinenes innersylinder er også kraftig svertet. Greinspissene hos svartfotreinlav har normalt også en mer rødbrun fargetone og pyknidiene har rød gelatin som den eneste av reinlavene.
Fire reinlavarter i blanding i kysthei. Gaffelreinlav, lys reinlav, grå reinlav og svartfotreinlav.