1. Arter på nett
  2. Begerlavslekta Cladonia
  3. Rødbegergruppen

Begerfausklav Cladonia deformis (L.) Hoffm.

Forrige Opp Neste
Begerfausklav.
Creative Commons Attribution | Einar Timdal

Lange, slanke podetier hos begerfausklav med regelmessige, trompetaktige begre.

Begerfausklav er en grågrønn til gulgrønn begerlav med slanke podetier og regelmessige begre uten sprekker og hull. Den vokser mest på humusrik jord og død ved i åpne, furudominerte skoger i innlandet.

Kjennetegn

Tallus

Podetiene er slanke, opp til 9 cm høye, og har smale, regelmessige og ofte noe tannete begre. Overflata av podetiene er finsorediøs på beger og øvre del av stilken. Nær basis er podetiene barkkledd og sjelden også noe småskjellete. Fargen er overveiende grågrønn til gulgrønn. Basalskjellene er relativt små og forsvinner etter hvert på godt utviklet materiale.

Fruktlegemer

Fruktlegemer er forholdsvis sjeldne. De er skarlagensrøde og sitter på begerkanten.

Pyknidier

Pyknidier er relativt vanlige. De har røde munninger og sitter på begerkanten.

Kjemi

Tallus reagerer K-, PD- og UV-. Begerfausklav inneholder zeorin og som regel små mengder usninsyre og isousninsyre i tallus. Fruktlegemene inneholder rhodocladonsyre og bellidiflorin. Krystaller av zeorin kan sees på overflata av podetiene hos eldre herbarium-materiale.

Økologi

Begerfausklav vokser på humusrik jord, hovedsakelig i barskog, eller på berg og blokker med humusdekke. Den kan også vokse på død ved som stubber og læger.

Utbredelse i Norge og Norden

Begerfausklav er utbredt i det meste av landet, men den er vanlig bare i barskogsområder på Østlandet. Arten er forholdsvis sjelden langs kysten. Den er også påvist på Svalbard. Begerfausklav er også utbredt i Sverige, Finland og Danmark, særlig i de indre sommervarme områdene.

Utbredelse i verden for øvrig

Begerfausklav er vidt utbredt på den nordlige halvkule. Den kan betraktes som sirkumpolar i temperert, boreal og arktisk sone med de største forekomstene i sørboreal sone. Arten har klar kontinental tendens og unngår stort sett de mest kystnære områdene. På den sørlige halvkule er arten kjent fra de sørligste delene av Sør-Amerika samt fra New Zealand, Tasmania og Antarktis.

Forvekslingsarter

Begerfausklav kan forveksles med fausklav Cladonia sulphurina og pulverrødbeger Cladonia pleurota.

Fausklav.
Fausklav Cladonia sulphurina (Michaux) Fr.
Pulverrødbeger.
Pulverrødbeger Cladonia pleurota (Flörke) Schaerer

Kommentarer

Begerfausklav er en til dels noe dårlig forstått art som kan forveksles med både fausklav Cladonia sulphurina og pulverrødbeger Cladonia pleurota. Den skilles fra førstnevnte på at den har regelmessige begre som mangler sprekker og hull, samt en annen kjemi. Fra pulverrødbeger skilles den best på sine smale finsorediøse begre. Mellomformer er ikke uvanlig.