Grynrødbeger
Cladonia coccifera
Delvis noe erodert og svartflekkete eksemplarer av grynrødbeger, med typisk nokså breie begre og barkkledde gryn.
Grynrødbeger har normalt ganske regelmessige, breie begre og barkkledde gryn på utsida og inni begrene. Den vokser både på humusrik og mineralrik jord, på berg og blokker og er vanlig i hele landet, både i lavlandet og i fjellet.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse i Norge og Norden
- Utbredelse i verden for øvrig
- Forvekslingsarter
- Kommentarer
Kjennetegn
Tallus
Podetiene er begerformet med opp til 4 cm lang stilk og 1,5 cm breie begre. Det kan dannes nye begre fra kanten av det gamle. Fargen på podetiene varierer fra gulgrønt og grønnaktig til gråhvit. Overflaten av podetiene har ofte usammenhengende bark (areolert) og danner gryn i øvre del og innvendig i begrene. Basalskjellene er vedvarende, med grunne innskjæringer, og er ofte okergule i hendøende partier.
Fruktlegemer
Fruktlegemer er ganske vanlige. De er skarlagensrøde og sitter på begerkanten.
Pyknidier
Pyknidier er vanlige. De har røde munninger og sitter på begerkanten.
Kjemi
Tallus reagerer K-, PD-, KC+ gult og UV-. Grynrødbeger inneholder zeorin og usninsyre, ofte også isousninsyre, porfyrilsyre og conporfyrilsyre i tallus. Fruktlegemene inneholder rhodocladonsyre. Zeorin danner nålforma krystaller på overflaten av podetiene i eldre herbarie-materiale.
En litt avvikende form av grynrødbeger med utstående skjell mot basis.
Økologi
Grynrødbeger vokser på humusrik jord på marka eller på berg og blokker med tynt jorddekke. Den opptrer mer sjelden også på død ved. Arten er vanlig langs kysten i kystheilandskapet samt i lavalpin hei og blokkrike, åpne og næringsfattige skogtyper.
Utbredelse i Norge og Norden
Grynrødbeger er utbredt i hele landet. Den finnes også på Svalbard. Arten er også utbredt i Sverige, Finland og Danmark samt på Island og Færøyene. Grynrødbeger er vanligst i kystnære områder.
Utbredelse i verden for øvrig
Grynrødbeger har vid utbredelse på den nordlige halvkule fra arktisk sone til varm temperert sone. Den er kjent fra Europa, Macaronesia, Asia og Nord-Amerika. Dessuten er den kjent fra flere tropiske fjellområder. Den er også kjent fra den sørlige halvkule, både i Sør-Amerika og i Australasia.
Forvekslingsarter
Grynrødbeger kan forveksles med andre arter i rødbeger-gruppen, særlig glattrødbeger Cladonia borealis, heirødbeger Cladonia diversa og pulverrødbeger Cladonia pleurota.
Kommentarer
Glattrødbeger kan skilles fra grynrødbeger på at den ikke er så tydelig grynete. Den har i stedet oppsprukket bark med tiltrykte, platelignende areoler og inneholder barbatinsyre. Pulverrødbeger skiller seg ved at den har sorediøse begre. Heirødbeger er kanskje den som er vanskeligst å skille fra grynrødbeger. Den har gjennomgående slankere podetier og smalere begre. Mellomformer forekommer og de kan være vanskelig å plassere.