Meltraktlav
Cladonia cenotea
Typisk form av meltraktlav med grågrønne podetier, åpne begre og utstående skjell nær basis.
Meltraktlav har smale, åpne, traktforma begre som danner nye begre fra kanten av det gamle i flere etasjer. Overflata er dekket av fine soredier. Arten vokser oftest på død ved og humusrik jord og torv i barskogslandskapet og er vanlig.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse i Norge og Norden
- Utbredelse i verden for øvrig
- Forvekslingsarter
- Kommentarer
Kjennetegn
Skyggeform av meltraktlav med lyst grågrønne podetier. Merk utstående skjell nær basis.
Tallus
Meltraktlav har ugrenia eller sparsomt greina podetier. De har smale uregelmessige, traktforma og vidåpne begre. Begrene har innbøyd kant og utvekster fra kantene og danner ofte nye begre i flere etasjer fra kantene av det gamle. Podetiene kan bli opp til 6 cm høye. Fargen er overveiende gråhvit eller gråbrun til lysebrun, men skyggeformer kan være lysegrønn. Overflata av podetiene er finsorediøs over det hele, men danner ofte utstående skjell og bark nær basis. Basalskjellene er vedvarende, men kan forsvinne helt på eldre eksemplarer som vokser sammen med moser.
Fruktlegemer
Fruktlegemer er sjeldne. De er brune og sitter på utvekster fra begerkanten.
Pyknidier
Pyknidier er vanlige. De har brune munninger og sitter langs begerkantene.
Kjemi
Tallus reagerer K-, PD- og UV+ kraftig blåhvit. Meltraktlav inneholder squamatsyre i tallus og ofte også små mengder thamnolsyre. Fruktlegemene inneholder barbatinsyre.
Økologi
Meltraktlav vokser på død ved, både stubber og læger, samt på torv og humusrik jord. Den kan også vokse på basis av trær, særlig gran. Arten er mindre vanlig på mineraljord på berg og blokker og i vegskjæringer. Meltraktlav opptrer vanlig i barskogslandskapet, særlig i yngre skogbestand med mange stubber. Den er også vanlig på grøftekanter på myr i tidlig fase av suksesjonen.
Utbredelse i Norge og Norden
Meltraktlav er utbredt i hele landet, men den er forholdsvis sjelden på Sør- og Vestlandet. Arten er vanligst i barskogslandskapet på Østlandet og i Trøndelag. Den er også kjent fra Svalbard. Meltraktlav forekommer også i Sverige, Finland og Danmark, men er vanligst i midtre og nordlige områder.
Utbredelse i verden for øvrig
Meltraktlav har en mer eller mindre sirkumpolar utbredelse på den nordlige halvkule. Den opptrer primært i boreal sone, men har utstikkere til arktisk sone. Den er kjent fra Europa, Asia og Nord-Amerika. Ellers finnes den i fjellområder i Øst-Afrika. Meltraktlav er også kjent fra den sørlige halvkule lengst sør i Sør-Amerika (Argentina og Chile).
Forvekslingsarter
Meltraktlav har ingen åpenbare forvekslingsarter.
Kommentarer
Meltraktlav varierer en god del i farge fra lyst, grågrønne eller lysegrønne til brunaktige eksemplarer, men er normalt lett å identifisere med sine åpne begre og helsorediøse podetier som reagerer UV+ blåhvitt. Den kan ligne traktlav Cladonia crispata i oppbygning, men denne mangler soredier og har regelmessige, tannete begre i flere etasjer.