1. Arter på nett
  2. Begerlavslekta Cladonia
  3. Trevlelavgruppen

Småtrevlelav Cladonia cariosa (Ach.) Sprengel

Forrige Opp Neste
Småtrevlelav.
Creative Commons Attribution | Einar Timdal

Podetier av småtrevlelav med lengdestriper, greina topp og brune fruktlegemer.

Småtrevlelav har rikt fertile, stripete podetier med noe greina topp og små brune, nesten kuleforma fruktlegemer. Den vokser på kalkrikt substrat på åpne berg og i kalkfuruskog.

Kjennetegn

Tallus

Podetiene er slanke, med tydelig hovedstamme som forgreiner seg i øvre del. De har markerte langsgående furer og sprekker eller perforeringer inn til hulrommet. Podetiene er fra 1 til 3 cm, sjelden opp til 5 cm høye. Fargen er overveiende gråhvit til grågrønn, av og til noe blågrå eller brunaktig. Overflata av podetiene er glatt til areolert, som regel lett pruinøs. Basalskjellene er vedvarende og kan danne sterile puteaktige strukturer uten podetier.

Fruktlegemer

Fruktlegemer er som regel alltid til stede. De er mørkt brune, nesten kuleforma og sitter gjerne i små grupper i toppen av podetiene.

Pyknidier

Pyknidier er vanlige. De har brune munninger og sitter på korte stilker på basalskjellene.

Kjemi

Småtrevlelav har en variert kjemi. Tallus reagerer K+ gult eller K+ rødt, PD- eller PD+ gult og UV-. Fire kjemiske raser er påvist i Norge.

(1) Atranorin

(2) Atranorin og fumarprotocetrarsyre 

(3) Atranorin, norstictinsyre og connorstictinsyre 

(4) Atranorin, psoromsyre og conpsoromsyre

Alle rasene kan også ha fettsyrene rangiformsyre og norrangiformsyre. Rase 1 og 2 ser ut til å være de vanligste i Norge.

Økologi

Småtrevlelav vokser hovedsakelig på kalkrik jord i åpen skog, særlig kalkfuruskog, og på kalkrike berg med tynt jorddekke. Den etablerer seg også ganske vanlig i menneskeskapte habitat som vegkanter og langs jernbanelinjer. Arten vokser ellers i beitemarker på kalkgrunn.

Utbredelse i Norge og Norden

Småtrevlelav er utbredt i store deler av landet fra Agder til Finnmark, men opptrer generelt ganske spredt i kalktrakter. Den er sjelden eller mangler på indre Østlandet, lengst sør i landet og på Vestlandet. Arten er også kjent fra Svalbard. Småtrevlelav er også utbredt i Danmark, Finland og Sverige samt på Island.

Utbredelse i verden for øvrig

Småtrevlelav er en mer eller mindre sirkumpolar art på den nordlige halvkule i temperert, boreal og arktisk sone. Den er kjent fra Europa, Macaronesia, Asia sør til Himalaya og Nord-Amerika. Arten er også kjent fra den sørlige halvkule lengst sør i Sør-Amerika.

Forvekslingsarter

Småtrevlelav kan forveksles med spisslav Cladonia acuminata og kalkpolster Cladonia symphycarpa.

Spisslav.
Spisslav Cladonia acuminata (Ach.) Norrl.
Kalkpolster.
Kalkpolster Cladonia symphycarpa (Flörke) Fr.

Kommentarer

Putedannende former av småtrevlelav uten podetier kan lett forveksles med kalkpolster Cladonia symphycarpa som vokser i samme type habitat. Den har som regel større og mer oppstigende basalskjell og har normalt andre lavsyrer. Fertile eksemplarer av spisslav kan også være en forvekslingsmulighet, men den har gryn og små skjell på podetiene.