Trolleitermaur
Myrmica vandeli
Trolleitermaur lever i mosetuer på myr, fuktig eng eller våtmark. Den finnes ofte sammen med myreitermaur Myrmica scabrinodis, og kan både leve sosialparasittisk hos denne, eller danne egne samfunn. Den ligner myreitermaur, men er mer kompakt og hårete på kroppen og har en påfallende bred postpetiole. Hos arbeiderne og dronninger har framryggen finere og tettere riller. Arten ble første gang funnet i Norge i 2017, men er trolig noe oversett.
Kjennetegn
Trolleitermaur Myrmica vandeli er en mellomstor art som karakteriseres av påfallende tett og lang behåring, fine og tette riller på mellomkroppens overside og korte antenneskaft med en smal plate ved basis.
Arbeidere og dronninger har hodet noe lengre enn bredt. Pannelistene er svakt S-formet og svinger ikke tilbake rundt antennegropene i overkant. Antenneskaftet er påfallende kort og bøyer seg svakt inn mot basisvinkelen. En smal og svakt skråstilt plate finnes i øvre kant. Framkroppen har fine langsgående riller på oversiden. Hos dronningen blir disse rillene enda finere mot siden slik at overflaten der kan være nesten helt glatt. Ryggtaggene er middels lange. Petiolen og postpetiolens er svakt skulpturert hos arbeiderne og sett fra siden har petiolen en tydelig innsvingning i framre del, konveks på toppen og jevnt nedadgående i bakre del. Postpetiolen er jevnt konveks i øvre del sett fra siden. Hos dronningen er postpetiolen sett ovenfra påfallende bred (ca. dobbelt så bred som lang). Petiolen og postpetiolens sett ovenfra har regelmessig og tett U-formet skulptur i fremre del og tette tverriller i bakre del. Kroppsfargen er varierende, men oftest mørkt rødbrun. Hodet er noe mørkere enn mellomkroppen. Kroppsbehåringen er påfallende lang og tett.
Hannen er mørk i farge og har lange antenneskaft som er like lange som de 4–5 første leddene i antennestrengen (som hos sandeitermaur M. sabuleti). Kroppsbehåringen er relativt lang og tett, også på bakhodet. Behåringen på beina er derimot kort og nesten helt nedliggende.
Lengde: arbeider, 4–5 mm; dronning, 5–6 mm; hann, 5–6 mm.
Utbredelse
Trolleitermaur har en vesteuropeisk utbredelse og er kjent fra Spania og Italia i sør og nordover til Storbritannia og sørlige deler av Sverige og Finland. Østover er den kjent fra Bulgaria, Romania og Ukraina.
I Norge ble trolleitermaur påvist for første gang i 2017. Flere dronninger ble funnet i et materiale fra ei malaisefelle som sto på ei fattig myr i furuskog i Aremark i Østfold (upubl. data F. Ødegaard). Arten er sannsynligvis sjelden i Norge, men åpenbart sterkt oversett. Trolig finnes arten flere steder på Østlandet.
GBIF Taxon: Myrmica vandeliLevesett
Trolleitermaur lever i mosetuer på myr, fuktig eng eller våtmark i lavlandet. Den ser ut til å preferere kalkrike områder, men det gjelder ikke for den norske forekomsten. Arten finnes ofte sammen med myreitermaur Myrmica scabrinodis, og kan både leve sosialparasittisk hos denne, eller danne egne samfunn (fakultativ sosialparasitt).
Samfunnene av trolleitermaur kan bestå av fra noen hundre til mer enn tusen arbeidere. Den kan ha en eller flere dronninger.
Den lever trolig på samme måte som myreitermaur som rovdyr eller nedbryter, og de voksne henter honningdugg fra bladlus. Svermingen foregår fra begynnelsen av august til slutten av september.
Forvekslingsarter
Trolleitermaur er en karakteristisk art som er nært beslektet med myreitermaur Myrmica scabrinodis og sandeitermaur M. sabuleti. Arbeiderne ligner mest på myreitermaur, men har på mellomkroppen finere og mer parallelle riller, som ikke er forbundet med tverråser. Antenneskaftet er kortere og noe bøyd, sammenlignet med nærstående arter som har rette antenneskaft. Platen på antenneskaftet er smalere og ikke så skråstilt som hos myreitermaur. Videre er pannelistene hos trolleitermaur mindre innsvingt enn hos myreitermaur. Dronningene hos trolleitermaur skilles lett fra myreitermaur på de tette og svake rillene på mellomkroppens overside kombinert med på påfallende tett og lang behåring og bred postpetiole. Den lange behåringen og den brede postpetiolen har trolleitermaurdronningen til felles med håreitermaur M. hirsuta (som hittil ikke er påvist i Norge). Håreitermaur har imidlertid kortere ryggtagger og grovere skulptur både på mellomkropp, petiole og postpetiole.
Hannene av trolleitermaur skilles fra andre eitermaur på at antenneskaftet er relativt langt, dvs. på lengde med de 4–5 første leddene i antennestrengen. Hannen skilles fra sandeitermaur M. sabuleti på at hodet har lange utstående hår i bakkant. På beina har imidlertid sandeitermaur lange utstående hår, mens trolleitermaur har kortere og mer nedliggende behåring på legger og tarser.