Xestophanes potentillae
Hann av Xestophanes potentillae klekt fra gall.
Muregallvepsen Xestophanes potentillae danner galler i stengel ved basis hos krypmure Potentilla reptans. Den har én generasjon i året. I Norge ble arten sist rapportert fra Oslo i 1948.
Kjennetegn
I Norge er Xestophanes potentillae funnet som galler på krypmure. Arten har én generasjon, og larven overvintrer i gallen før den klekker som voksen i juni. Gallene dannes på stengel nede ved rota og kan være vanskelig å oppdage ettersom krypmure ofte slynger seg langs bakken, litt gjemt i annen vegetasjon. Gallen sees som knoller langs stengelen ved basis.
Hunn: Ligner X. brevitarsis. Hodet og mellomkropp er svarte. Antennene er mørkbrune og med 13 antenneledd. Tredje antenneledd (F1) er like langt som fjerde antenneledd (F2). Vingene har tydelige brune ribber. Ryggsiden har mer eller mindre komplette notaulier. Bakkroppen er rødbrun med mørkere bakpart. Lengde 1,7–2,7 mm.
Hann: Ligner hunnen, men har 14 antenneledd. Tredje antenneledd (F1) er noe bøyd midt på og tykkere i spissen. Lengde 1,5–2,0 mm.
Galler av Xestophanes potentillae på krypmure.
Galler av Xestophanes potentillae på krypmure. Gallene sitter ofte helt inne ved rotfestet.
Vertsforhold
Arten danner galler i stengel av krypmure Potentilla reptans L. Den modnes på høsten og larven overvintrer i gallen og klekker i mai–juni.
Utbredelse
Arten er trolig utbredt på Østlandet. Det finnes ett gammelt funn fra1948 i Oslo gjort av Donald Leatherdale.
Forvekslingsarter
Skiller seg fra X. brevitarsis ved at X. potentillae har ufullstendige notauli, fjerde tarsomer på baklegg er lengre enn bred og F1 er like lang som F2 på antennene.
