Hunn av Isocolus jaceae.

Isocolus jaceae legger egg i blomsterknoppen på ulike arter av knoppurt. Gallene blir harde når planten visner, og kan kjennes når man klemmer på blomstene. I Norge er arten kun kjent fra Vestfold.

Engknoppurt, Centaurea jacea, er en av vertsplantene til Isocolus jaceae

Kjennetegn

Når knoppurtblomstene visner vil man kunne finne galler i de blomsterhodene som føles harde å klemme på. Dette skyldes de vedaktige gallveggene rundt larvekammeret. Man bør være oppmerksom på at også noen tovinger kan danne galler i de samme blomsterhodene.

Slekta Isocolus skiller seg fra andre gallveps på vingene, der radialcelleribbene (R1 og Rs) ikke går helt ut til fremre ytterkant, radialcellen er tydelig åpen og vingene mangler eller har veldig korte hår i vingeranden.

Hunn: Antennene med 13 antenneledd. Notauliene er utydelige i 1/3 av fremre mellomkropp. Den har stor aerolet i framvingen og tydelige ribber. Lengde ca. 2 mm.

Hann: Ligner hunnen, men har 14 antenneledd. Lengde ca. 2 mm.

Hunn av Isocolus jaceae.

Vertsforhold

Galler kan dannes på svartknoppurt Centaurea nigra, fagerknoppurt C. scabiosa og engknoppurt C. jacea.

Utbredelse

I Norge er arten kun registrert fra Tjøme.

Forvekslingsarter

Gallene kan forveksles med galler fra andre galledannere i blomsterhodet på knoppurt. De bør klekkes for sikker bestemmelse.