Pesceus schmeili
Pesceus schmeili ble funnet av G.O. Sars tidlig på 1900-tallet, og er siden den gang kun blitt registrert i et tilfelle fra litoralsonen til en lokalitet i Midt-Norge.
Nøkkelkarakterer
Pesceus schmeili har en avlang og slank kropp. Kroppssegmentene er tydelig sagtannet i bakkant. Ytre del (exopod) av de fire første benparene har tre ledd, mens tilsvarende indre benpar (endopod) er 2-leddet. Hos det første benparet er indre del lang og slank, og er lengre en ytre del. Hos de tre neste benparene (2–4) er indre del kortere enn den ytre delen. Den framskutte delen av hodepartiet (rostrum) er kort og bredt. Kjønnsåpningslappen (operculum) har en krans av korte hår, mens det bakerste leddet på bakkroppen (caudal ramus) er nesten 3x så langt som bredt og er vid ved basis for så å smalne av mot enden. Både inn- og utsiden er dekket med hår, og det er en adskilt rad med hår ved basis. Den første antennen (antennule) består av åtte ledd.
Hunn: Lengde 0,54–0,75 mm
Hann: Lengde 0,52–0,60 mm
Økologi og utbredelse
Pesceus schmeili ble funnet av G.O. Sars tidlig på 1900-tallet, og er siden den gang kun blitt registrert i et tilfelle fra litoralsonen til en lokalitet i Midt-Norge. Arten har en palearktisk utbredelse. Den er en gravende form som lever i sedimentet og er tilpasset næringsfattige forhold. Pesceus schmeili er funnet i innsjøer, dammer, sumper, grotter, bekker, kilder, mose, grunnvannshabitater, brønner og i vannrør. Den fins både i lavlandet og i høyereliggende områder og er tolerant med hensyn til vanntemperatur.