Plagiolepis vindobonensis
Arbeider av Plagiolepis vindobonensis.
Slekten Plagiolepis tilhører bitemaur Formicinae og har i overkant av 60 kjente arter som er utbredt i Europa, Asia og Australia. Plagiolepis vindobonensis er en liten og uanselig maur som av og til introduseres til nye områder med handelsvarer. Slekten har få særtrekk, men kjennes som oftest på at petiolen er svært redusert og antennene har 11 ledd. Arten er funnet noen få ganger i Norge.
- Innhold
- Utbredelse
Plagiolepis vindobonensis er ca. 1,5 mm lang, jevnt brunsvart i fargen og med lysere bein. Den har spredt oppstående behåring på mellomkropp og bakkropp, hodet er omtrent så langt som bredt, antennene har 11 ledd hos arbeidere og dronninger (12 hos hanner) og petiolen er nesten helt redusert. P. vindobonensis kan skilles fra P. pygmaea på at andre ledd i antennestrengen er tydelig kortere enn tredje ledd, og at tredje ledd er ubetydelig kortere enn fjerde ledd. En nærstående art, P. schmitzii finnes i Sør-Europa og er innført til England. Denne har lignende antennestreng som hos P. vindobonensis, men har tettere behåring på T1 og lengre antenneskaft enn begge de to førstnevnte artene.
Arten kommer opprinnelig fra Mellom-Europa der den er relativt vanlig, og i likhet med P. pygmaea kan den bli med handelsvarer som blindpassasjer. Den har trolig liten evne til å etablere seg utenom sitt opprinnelsesområde. I Norge ble arten første gang funnet i Oslo som blindpassasjer med hageplanter importert fra Italia i 2016.