Gulflekkamelhalsflue
Xanthostigma xanthostigma
Xanthostigma xanthostigma er en vanlig art, men man treffer sjelden på den.
Kjennetegn
Hodet er mørkebrunt og glinsende, med noe lysere brune partier nedenfor antennefestene. Antennene er tynne og korte, hovedsakelig mørke, men gradvis lysere helt innerst. Bak antennene finnes tre punktøyer (ocelli). Kroppen er mørkebrun eller svart, med et lysere brunt, trekantet parti like bakenfor den lange ”halsen” (pronotum) og noen små gule flekker i tilknytning til hofteleddene. Bakkroppen er også hovedsakelig mørk, men med mer eller mindre utbredte gule kanter på tergitter og sternitter. Sternitt 6–8 kan være nesten helt gule. Vingene er klare og gjennomsiktige med mørke ribber, kun de innerste delene av de store lengderibbene og små partier av andre ribber er lyse. I vingenes costalfelt finnes 6–8 tverribber, og i det lange, lysebrune eller gulaktige vingemerket er det én tverribbe (kun unntaksvis to). Det er tre store celler (discoidalceller) på rad nedover mellom vingemerket og den øvre grenen av media. I bakvingen er indre deler av radius forbundet med indre deler av media med en tverribbe. Hunnen kjennes på den lange, tynne eggleggingsbrodden, ellers er kjønnene like. Beina gulaktige eller lyst brune, gjerne med mørkere lår. Forvingelengde 8–11 mm.
Forvekslingsarter
X. xanthostigma er den eneste nordiske kamelhalsfluen hvor deler av radius i bakvingen er forbundet med indre deler av media med en tverribbe. Hos alle de andre er de knyttet sammen med en lengderibbe, egentlig en tverribbe som løper parallelt med vingens lengdeakse. Arten tas også på det svært lange og lyse vingemerket, ca. tre ganger så langt som høyt og like langt som første discoidalcelle. De to andre norske artene uten ocelli har kortere og mørkere vingemerke. Artene kan også i noen grad skilles på antall tverribber i costalfeltet: X. xanthostigma har 6–8, Raphidia ophiopsis har 8–9 og Phaeostigma notata har minst 11.
Levevis
Arten finnes i skog, helst løvskog, men også barskog, hvor den gjerne holder til høyt oppe i trekronene. Det foreligger funn fra en lang rekke biotoptyper, så det er ikke lett å sette fingeren på akkurat hvilke habitatkrav arten har. Både larver og voksne er rovdyr. De kan bankes ned fra lavthengende grener eller fanges ved å slaghåve i vegetasjonen. Svært mange av de norske dyrene er fanget med malaisefelle.
Livssyklus
X. xanthostigma har en toårig livssyklus. Paringen foregår oppe i trærne, og deretter borer hunnen eggene inn i sprekker og barkrevner på gamle trær. Eggene klekkes etter noen uker, og larvene oppholder seg i og under løs bark, hvor de lever av små insekter og deres egg. Larven gjennomgår ca. ti stadier, og kort før andre overvintring lager den en liten hule under barken, eventuelt i strølaget nedenfor treet. Her tilbringer den vinteren, og påfølgende vår forpupper den seg i hulen. Puppestadiet varer to–tre uker, og de voksne dyrene kan finnes fra slutten av april til begynnelsen av august, men hovedsakelig i mai–juni.
Utbredelse
X. xanthostigma er utbredt i det meste av Norden, inklusive Island. Den er imidlertid ikke funnet fra kystområdene i Finnmark og noen nordlige områder i Finland og Sverige. Utenfor Norden kjennes arten fra det meste av Mellom-Europa og Storbritannia. Arten er også utbredt østover i Asia.