Bredhodekamelhalsflue
Inocellia crassicornis
Inocellia crassicornis er helt nylig oppdaget i Norge.
Kjennetegn
Hode i hovedsak ensfarget mørkebrunt, men ringer ved antennebasis og et parti ovenfor munndelene noe lysere brune. Sett ovenfra er hodet like bredt eller noe bredere i bakkant enn like bak øyene. Fasettøyene er relativt små og punktøyer (ocelli) mangler. Antennene har ca. 65 ledd. Også for- og bakkropp i hovedsak ensfarget mørkebrune, men bakkanten på de fleste tergitter, også av og til sidekantene på disse og bakkantene på noen sternitter, lysegule. Vingene glassklare med svartaktig ribbenett, bortsett fra de innerste delene av subcosta og radius, som er nokså lyst brune. Ribbene falmer på dyr som har stått på nål en tid. Det relativt lange vingemerket er helt uten tverribber. Beina er mye lysere brune enn kroppen, omtrent av samme farge som indre deler av subcosta og radius, men deler av lårene kan være noe mørkere. Forvingelengde 8–15 mm.
Forvekslingsarter
Alle andre norske kamelhalsfluer har minst én tverribbe i vingemerket, de har ocelli som voksne, og hodet er tydelig avsmalnende bakover, så I. crassicornis er lett å kjenne igjen.
Levevis
Larvene lever i eller under bark, nesten utelukkende på bartrær, og med en særlig preferanse for furu. Lokalitetene er gjerne varme og tørre. Det eneste norske funnet ble gjort på en såkalt kelo-furu i en åpen, lavproduktiv fjellfuruskog (ca. 400 mo.h.) med mye røsslyng. Larvene er rovdyr som jakter på små bløthudete insekter og andre småkryp. De voksnes naturlige føde er praktisk talt helt ukjent, da ingen kamelhalsfluer i denne familien har blitt observert mens de spiser under naturlige forhold. Arten opptrer ingen steder tallrikt.
Livssyklus
Det er antatt at larvene gjennomgår et ganske høyt antall stadier, sannsynligvis minst 10–11, som det er vanlig hos de fleste kjente kamelhalsfluearter (noen kan ha helt opp til 15 og over det). Arten overvintrer som larve eller puppe (ikke kjent). Puppestadiet varer bare noen få dager. De voksne dyrene er å finne i mai–juni, eventuelt også ut i juli. Det eneste norske dyret, en hann, ble observert 15. juni (2014).
Utbredelse
Kun ett funn i Norge, et dyr som ble fotografert (men ikke innsamlet) i Danielsåsen i Grane kommune, Nordland. I Sverige omfatter utbredelsen midtre deler, med funn både svært nær Norge og helt ute ved Bottenviken. Flere av de litt eldre funnene er imidlertid knyttet til ved som er transportert til funnstedet, og det er derfor usikkert hvor arten har (eller hadde) sine naturlige tilholdssteder. De tre funnene nærmest Norge er av nyere dato: to larver på ulike steder i Älvdalen, Dalarna og en larve i Torsby, Värmland, alle under barken på død gran eller furu. Arten er ikke funnet i Finland (funn som noen steder refereres til Finland er gjort i det som i dag er russisk Karelen), Danmark og Island. Den har en utbredelse som strekker seg fra Europa og mer eller mindre kontinuerlig østover til flere steder langs stillehavskysten i Øst-Asia.