Svampfluer Sisyridae Handlirsch, 1908

Svampfluer er ganske små nettvinger med brun eller svart kropp og mørke, glinsende forvinger med forholdsvis få tverribber. Forvingene, 4,5–6 mm lange, er noe lengre enn de litt lysere bakvingene. Svampfluer kan lett forveksles med små og mørke vårfluer, som også kan påtreffes på liknende steder. Fra disse kan de imidlertid lett skilles på alle de små gaffelgrenete ribbene langs vingekanten. Slike finnes aldri hos vårfluer. Noe verre kan de være å skille fra bladlusløveslekten Sympherobius. Uten litt erfaring må en da sjekke forvingebasis med en god lupe for å se om den har en tilbakeløpende vingeribbe (vena recurrens) der eller ei.

Svampfluenes larver, som lever under vann, avviker noe fra de fleste andre nettvingers larver. Kjevene deres er lange og spisse og meget bevegelige. På hvert av de sju bakkroppsleddene finnes et par leddelte trachégjeller, vanligvis besatt med et antall børster eller pigger. Larven er gjerne noe grønnaktige, og når vanligvis en lengde av ca. 5 mm, inklusive de lange, spisse kjevene.

Svampfluer holder til ved innsjøer og elver. En forutsetning er imidlertid at det finnes ferskvannssvamp til stede. Dette er insekter en sjelden legger merke til, men som ikke desto mindre har et spennende levevis. Særlig gjelder dette larvene, som lever som snyltere på forskjellige ferskvannssvamper og mosdyr. Av våre arter er det bare Sisyra nigra som er konstatert å beite på mosdyr (Cristatella mucedo), men svampfluer er generelt ikke vertsspesifikke, og sannsynligvis spiser alle mosdyr nå og da. Også de voksne svampfluene oppholder seg som regel nær vann, hvor de kan finnes på trær, busker og annen vegetasjon, gjerne vegetasjon som står ute i vannet. Her fanger de små insekter som bladlus og skjoldlus, men mye av føden består av allerede døde leddyr. De er imidlertid meget allsidige hva føde angår, og de spiser i tillegg både pollen, alger, sopp og honningdugg.

I likhet med de fleste nettvinger er svampfluene mest aktive i skumringen, og man kan da se dem i små svermer over vegetasjonen langs elver og innsjøer. Av de nordiske artene er S. dalii og S. jutlandica mindre aktive mens det er lyst enn S. nigra og S. terminalis. De er også fremme om natten, og kan tiltrekkes med lys, særlig ultrafiolett (av den typen som benyttes av sommerfuglsamlere), men man kan også finne dem ved vanlige utelamper. Hvis man vil finne dem om dagen, er man nødt til å banke dem ned fra trær og busker eller slaghåve dem i vegetasjon langs vannkanten.

I forbindelse med paringen lager svampfluene, i likhet med enkelte gulløyer, lyder (”sang”) ved å vibrere med bakkroppen. Etter paringen legger hunnen eggene enkeltvis eller i små grupper på grener og blader som henger ut over vannkanten. Eggene dekkes og beskyttes av et par tynne lag av silke, som hunnen produserer i spesielle kjertler i bakkroppen. Silken er så tynn at man gjerne kan se eggene gjennom den. Eggene klekkes, avhengig av temperaturen, i løpet av 8–14 dager. De små larvene kryper ut gjennom silkespinnet og lar seg falle ned i vannet. Her driver de den første tiden, opp til noen dager, passivt rundt med vannet, men så snart de kommer i nærheten av en ferskvannssvamp blir de aktive og svømmer bort til denne. Her borer den kjevene inn i svampens overflate og begynner å spise av svampens celler. Resten av larvetiden, med til sammen tre larvestadier, lever den som snylter på svampens overflate eller inne i dennes kanaler. Det kan se ut som om larvene selv er med på å skape noen av de hulrommene de lever i. Flygetiden strekker seg normalt fra mai til august. Sør for vårt område er det kjent at artene kan ha to generasjoner i året, men det er usikkert om de kan ha det hos oss.

Det er fire arter i denne familien, og slekten, i Norden, hvorav tre er funnet i Norge. Den ene av disse, S. jutlandica, er kun kjent fra én enkelt larve. S. nigra er vidt utbredt alle steder hvor et finnes ferskvannssvamp, mens S. dalii er svært lokal, kun kjent fra Østfold og Rogaland. Den fjerde nordiske arten, S. terminalis, er kun kjent fra søndre deler av Sverige og Finland.