Dvergbladlusløve
Psectra diptera
Psectra diptera er en svært liten bladlusløve – ikke større enn en middels voksvinge.
Kjennetegn
Hodet er skinnende mørkebrunt eller svart, mens forkropp og bakkropp er noe lysere brune. Forvingene er smale og gjennomsiktige med et blekt gulaktig skjær, og det finnes ingen tilbakebøyd ribbe (vena recurrens) innerst i costalfeltet. Lengderibbene er lyse med små, runde prikker, mens tverribbene og de fleste gaffelgrenete ribbene langs kanten er mørke og med skygger utover på vingemembranen. I det hele tatt gir vingene et nokså spraglete inntrykk. Radius har kun to sidegrener, og forvingen har kun én tverribberekke. Begge kjønn opptrer i to former: én med fullt utviklete for- og bakvinger og én med rudimentære bakvinger (herav det vitenskapelige navnet). Den tovingete formen, som er den vanligste, kan neppe fly. Arten er sterkt håret. Beina er av omtrent samme farge som kroppen, eller noe lysere. Forvingelengde 2,6–3,7 mm, vingespenn 5–8 mm. Amerikanske dyr kan ha tall som er til dels betydelig større enn disse.
Forvekslingsarter
P. diptera er lett å kjenne igjen: i tillegg til denne arten er det kun de tre Micromus-artene som mangler tilbakebøyd ribbe i costalfeltet, og alle disse tre er betydelig større. I tillegg har alle minst tre sidegrener til radius, mens P. diptera har kun to.
Levevis
Arten finnes på frodige og fuktige marker og enger, men også på tørrere lokaliteter, som heier og naturbeitemarker. Det er antydet at arten er mer knyttet til det mikrohabitatet som tette gresstuer representerer, enn til det habitatet som gresstuene står i. Den holder gjerne til dypt nede i vegetasjonen eller på bakken, hvor både larver og voksne jakter små insekter og andre småkryp, sannsynligvis i stor grad bladlus som er assosiert med plantenes røtter. Arten er derfor vanskelig å slaghåve. I Storbritannia har man hatt suksess med å fange arten i fallfeller og gule (eller hvite) fat. Formen med fullt utviklete vinger kan også komme til lys.
Livssyklus
Hunnen legger egg på ulike gressarter, og de klekkes etter noen få uker. Deretter følger tre larvestadier, og sannsynligvis er det siste larvestadium som overvintrer. I så fall finner forpuppingen sted påfølgende vår, og puppetiden varer et par uker. I Tyskland er voksne dyr på vingene fra midten av mai til begynnelsen av oktober, men ellers antydes oftest juni–september. Den firevingete formen skal opptre i perioden mellom midten av juli og midten av september. Arten har sannsynligvis én, muligens to generasjoner i året på våre breddegrader.
Utbredelse
P. diptera er helt nylig funnet i Norge, ved Rinnleiret i Verdal i august 2017 (leg. F. Ødegaard). I Sverige er den kjent nord til Dalarna, og i Finland finnes den også kun i sørlige deler. Arten er meget sjelden i Danmark: det kjennes et par meget gamle funn fra Odense og Sottrup Skov i Sønderjylland, et enkelt funn fra Læsø (1969), og i 2007 ble et eksemplar funnet i Nordvest-Sjælland. Den kjennes ellers fra Mellom- og sørlige Nord-Europa, og utbredelsen strekker seg videre østover gjennom Asia til Sibir og Japan. Den finnes dessuten i Nord-Amerika.