Klobladlusløve
Micromus paganus
Micromus paganus er den største av våre tre Micromus-arter.
Kjennetegn
Hode og forkropp er rødbrune eller oransjeaktige, mens bakkroppen gjerne er en aning lysere. Forvingens forkant er konkav ved basis, og det er ingen tilbakebøyd ribbe (vena recurrens). De brede forvingene er gjennomsiktige med et blekt gul- eller brunaktig skjær, og med svake, men tydelige flekker. Lengderibbene er lyse med små, mørke flekker og streker, mens tverribbene er mørke. Radius har vanligvis fem sidegrener, men fire eller seks kan forekomme. Bakvingene er klare og gjennomsiktige, med lengderibber som er lyse innerst og delvis mørkere ytterst. Også her er tverribbene mørke. Hannens ektoprokt med en lang og sigdformet utvekst i nedkant. Denne kan minne om en katteklo. Forvingelengde 8,5–11 mm, vingespennet skal være minst 15 mm.
Forvekslingsarter
M. paganus bestemmes lett til slekt, se detaljer under M. angulatus. M. paganus er tydelig større enn de to andre artene i slekten, og ellers er det et sikkert kjennetegn hvis radius har fem eller seks sidegrener. Forvingene er mer tilspisset enn hos M. angulatus.
Levevis
Levestedene er skoglysninger, skogbryn, trær og busker langs markskiller og parker. I England er arten dessuten ganske vanlig i hager. Den holder til på ulike busker og lave løvtrær, ofte på fuktige og varme lokaliteter, og den kan også finnes i annen lav vegetasjon. Det er hevdet at den har en viss forkjærlighet for or. Både larver og voksne er rovdyr som jakter på små insekter, edderkopper og andre småkryp. Arten kan slaghåves fra busker og høye urter, og den kommer gjerne til både lys og malaisefeller. Dens normale tilhold nær bakken fører til at den også nå og da går i fallfeller.
Livssyklus
Hunnen legger egg på blader eller små kvister, og eggene klekkes etter et par uker. Deretter følger tre larvestadier, og den utvokste larven overvintrer i en silkekokong som den selv spinner. Der forpupper den seg påfølgende vår, og puppestadiet varer et par uker. De voksne dyrene er på vingene fra mai til september/oktober. Arten har sannsynligvis to generasjoner i året hos oss.
Utbredelse
M. paganus finnes i det meste av Norden (utenom Island). Den betraktes som forholdsvis sjelden i Danmark. Arten finnes forøvrig i store deler av Mellom- og Nord-Europa, og utbredelsen strekker seg videre østover gjennom Asia til Sibir og Japan.