Vinkelbladlusløve
Hemerobius simulans
Hemerobius simulans er en relativt stor art som vanligvis flyr ganske sent på året.
Kjennetegn
H. simulans er gråbrun med lys midtstripe. Innerste ledd i antennen (scapus) vanligvis, men ikke alltid, med en mørk, langsgående linje anterolateralt. Vingene er, eller i hvert fall virker, relativt lange og smale. Langs kanten av vingene, særlig bakkanten, er det alternerende (små) lyse og (større) mørke felter. Den indre tverribberekken i forvingen er organisert i en rett linje. Den basale tverribben mellom CuA og CuP er ikke parallell med den etterfølgende tverribben mellom CuA og Mp2. De to danner en vinkel på omtrent 145° med hverandre. Vingemembranen med skygger og flekker, men uten irisering og aldri dypt rødbrunaktig. Forvingelengde 7,5–10,5 mm.
Forvekslingsarter
Vingespenn større enn 18 mm, og vanligvis over 20 mm, i motsetning til H. perelegans, H. humulinus og H. lutescens, som vanligvis har mindre enn 18 mm, og i alle tilfeller under 20. De tre sistnevnte har også den basale tverribben mellom CuA og CuP parallell med den etterfølgende tverribben mellom CuA og Mp2.
Levevis
Arten er knyttet til fuktige og friske bærlyngskoger med mye gran, og eventuelt edelgran og lerk, som ikke er så vanlige i Norge. Den er dessuten funnet rikelig på parktrær eller i plantet skog i grøntarealer i byer. I Storbritannia og andre steder hovedsakelig lerk, men også gran og furu. H. simulans betegnes som kuldetilpasset og kuldetolerant, og er således godt tilpasset nordlige og høyereliggende områder. Føden består av bl.a. bladlus. Arten kan bankes ned fra vegetasjon, men kommer også villig til lys.
Livssyklus
Det finnes en del vinterfunn, bl.a. i Storbritannia (i Norge er den funnet tidligst 10. april), men i hovedsak flyr arten på sensommeren og høsten, med tyngdepunkt i perioden juli–september. Den er imidlertid også funnet i oktober og november. I Norge er det funn fra lysfelle i perioden 13.–20 oktober. Det er to generasjoner i året.
Utbredelse
H. simulans har en nordlig utbredelse i Norden. Den er utbredt i hele Norge og Finland og det nordlige Sverige, men mangler i Sør-Sverige og Danmark. Den finnes også på Grønland, men er foreløpig ikke kjent fra Island. Den forekommer ellers i Storbritannia, Nederland og fjellområdene i Mellom-Europa. Videre strekker utbredelsen seg rundt hele den nordlige halvkule, med funn mange steder østover i Asia og i Nord-Amerika.