Hemerobius perelegans er svært lik H. humulinus, og både eldre og nyere registreringer må ses på med en viss skepsis. Kanskje er det ikke en gang to separate arter.

Kjennetegn

Hodet er relativt lyst, øyene og kinnene mørkere. Første ledd i antennen (scapus) helt uten mørke tegninger. Forkroppen med lys midtstripe. Forvingene har omfattende markeringer av rødbrunaktig farge, og med tydelig markerte lengderibber. De to rekkene med tverribber er også mørke, og fremstår som tydelige sikksakklinjer. Fra de mørke markeringene på lengderibbene går det på hver side mørke skygger ut på vingemembranen, slik at det dannes ”V”-formete tegninger, med den spisse enden pekende mot vingebasis. Tverribben mellom CuA og CuP løper omtrent parallelt (etter hverandre) med tverribben mellom CuA og Mp2. Den basale tverribben mellom subcosta og radius er mørk, vanligvis svart. Vingekanten med alternerende lyse og mørke felter, særlig langs bakkanten. I bakvingene er deler av de fremre lengderibbene og mesteparten av tverribbene mørke. Beina bleke. Forvingelengde 8–9 mm.

Forvekslingsarter

Denne arten er svært lik H. humulinus, og i mange tilfeller er det antakelig umulig å skille de to, muligens bortsett fra ved hjelp av hannenes genitalier, som heller ikke er veldig ulike. Den underste utveksten skal være noe lengre og smalere hos H. perelegans enn hos H. humulinus. Victor Monserrat, en av Europas ledende eksperter på Hemerobiidae, mener det er tvil om at dette faktisk er to adskilte arter (Monserrat pers. medd.). Vingemønsteret skal være mer markert hos H. perelegans, men det finnes også mørkere eksemplarer av H. humulinus, og disse vil det være vanskelig/umulig å skille. Mørke individer kan også minne en del om noen Wesmaelius-arter.

Levevis

Arten finnes i åpne løvskoger, ofte knyttet til eldre, gjerne enkeltstående, bjørketrær, men den unngår spesielt varme og tørkeutsatte lokaliteter. Enkelte steder i Europa er den også funnet i barskog. Arten er antakelig lettest å samle ved å banke den ned fra bjørketrær. En del usikkert bestemte dyr er tatt i malaisefeller, og det skal også foreligge dyr fra en lysfelle.

Livssyklus

Eggene legges enkeltvis langs kanten eller inntil midtribben på undersiden av blader. Formodentlig spiser både larver og voksne dyr små insekter og andre småkryp, bl.a. bladlus og sugere. Voksne dyr flyr i perioden mai til juli/august, kanskje med tyngdepunkt i de første månedene. Det er én, muligens to, generasjoner i året.

Utbredelse

H. perelegans har en nordlig utbredelse i Norden. Den har en vid utbredelse i Norge og Finland. I Sverige mangler den i de sørlige områdene, og arten forekommer ikke i Danmark og Island. Det er rapportert om enkeltfunn fra England og Skottland, og den er også funnet i fjellområder i Mellom-Europa. Det er grunn til å tro at kjent utbredelse er usikker, på grunn av forvekslinger med H. humulinus. Sannsynligvis er den vanligere i nord enn i sør.