Humlebladlusløve
Hemerobius humulinus
Hemerobius humulinus er den vanligste av våre bladlusløvearter.
Kjennetegn
Hode og forkropp er mørkebrune med bred, lys midtstripe, bakkroppen er lys med mørke flekker på oversiden. Forvingene er gul- eller gråaktige, og langs bakkanten er det alternerende lyse og mørke partier. Både lengderibber og tverribber med mørke skygger og flekker, men nokså svake. Her er det imidlertid stor variasjon innen arten. Den innerste tverribben mellom subcosta og radius er mørk, og radius har normalt tre sidegrener. Bakvingene er klare, uten tegninger eller skygger. Forvingelengde 5,5–9 mm.
Forvekslingsarter
H. humulinus minner om flere av våre andre bladlusløver, men kan først og fremst forveksles med H. perelegans og H. lutescens. Fra H. lutescens kan den normalt skilles ved hjelp av fargen på den innerste tverribben mellom subcosta og radius. Den er mørk hos H. humulinus, helt eller delvis lys hos H. lutescens. Hos ikke utfargete individer er imidlertid denne tverribben lys hos begge arter, og da er man nødt til å undersøke bakkroppsspissen, som til gjengjeld er svært forskjellige på de to artene, både hos hanner og hunner. Fra H. perelegans, som også har mørk tverribbe mellom subcosta og radius, kan den antakelig i mange tilfeller være nærmest umulig å skille. Victor Monserrat, en av Europas ledende eksperter på Hemerobiidae, mener det er tvil om at dette faktisk er to adskilte arter (Monserrat pers. medd.). Generelt skal H. perelegans være mørkere grå eller svartaktig på kroppen og med kraftigere flekkete vinger, men her er det overlapp mellom artene. Hos H. perelegans skal det være V-formete mørke flekker på membranen, assosiert med de mørke feltene på lengderibbene, slik at spissen på V-en (på lengderibben) peker inn mot basis av vingene. Ofte er disse flekkene fraværende eller svært svake hos H. humulinus. Også hannenes genitalier er svært like, men muligens kan profilen (sett fra siden) brukes til å skille dem. Den nedre utveksten skal være lengre og smalere hos H. perelegans enn hos H. humulinus, men disse delene er tredimensjonale, og hvordan de tar seg ut er svært avhenging av vinkelen de observeres fra, selv en liten vridning kan gi et ganske annerledes bilde. Også H. marginatus kan være en forvekslingsmulighet, men denne kjennes vanligvis greit igjen på det meget brede costalfeltet og på hannenes lange genitalier.
Levevis
Arten kan finnes på mange slags lokalitetstyper, som skoger, plantasjer, parker og hager. Den påtreffes særlig på ulike løvtrær og busker, men kan også av og til finnes på bartrær. Både larvene og de voksne er rovdyr som lever av bladlus, skjoldlus og mange andre små insekter og insektlarver. De kan bankes ned eller slaghåves fra vegetasjonen, og de voksne kommer også gjerne til lys. I Norge er mange dyr tatt i malaisetelt og vindusfeller.
Livssyklus
Hunnen legger langstrakte, elliptiske (lengde ca. 0,4 mm, bredde ca. 0,2), grå egg på grener eller blader, og eggene klekkes etter forholdsvis kort tid (5–6 dager). En enkelt hunn kan legge over 450 egg. Det er tre larvestadier, og alle varer bare 2–5 dager hver. Den utvokste larven (i årets siste generasjon) spinner utpå høsten en silkekokong, hvori den tilbringer vinteren som prepuppe. Den forpupper seg påfølgende vår, og puppetiden varer ca. et par uker. De voksne dyrene kan finnes i en meget lang periode, fra midt i april til midt i november. Arten har flere generasjoner i året; 2–4, avhengig av lokalklima. En generasjon fra egget klekker til det voksne dyret er på vingene, bortsett fra hos den som overvintrer, og som varer i gjennomsnitt ca. 25 dager.
Utbredelse
H. humulinus er funnet fra helt i sør til helt i nord i Norge. I Sverige og Finland mangler det funn fra de aller nordligste områdene. I Danmark er arten utbredt og vanlig. Den finnes forøvrig i store deler av Europa, hvor den imidlertid mangler lengst mot sør. Utbredelsen fortsetter østover gjennom Asia til Sibir, og arten finnes dessuten i Japan og i Nord-Amerika.