Gulbladlusløve
Hemerobius gilvus
Hemerobius gilvus er ikke funnet i Norge, og fra Norden foreligger kun ett funn fra Finland i 2007.
Kjennetegn
Hode lysegult med brunlige kinn og maxillepalper. Antennene gule, men noe mørkere mot spissen, og de siste ca. ti leddene er brune. Forkroppen er brun med bred, gulaktig midtstripe. Forvingemembranen er fargeløs eller svakt gulaktig. Den basale tverribben mellom subcosta og radius er helt lys (som hos H. lutescens). Nær bakkanten av forvingen finnes en karakteristisk vinkelformet eller langstrakt, lysegrå flekk. Radius har normalt tre sidegrener. Vingemerket kan være rødaktig, men også utydelig. Bakkroppen brunaktig. Tuppen på hannens genitalier peker nesten 90° oppover, sett fra siden, og med en ganske svak tagg innenfor dette. Interne genitalier ser ut til å være karakteristiske. Beina er lyst gule, med siste tarsledd brunt. Forvingelengde 6–9,5 mm.
Forvekslingsarter
Arten har flest likheter med H. lutescens, men kan skilles fra denne, og øvrige europeiske arter, på flekken nær bakkanten av vingen og på hannenes genitalier. Hos H. lutescens peker tuppen mer bakover og taggen innenfor er lang og tynn. Ikke utfargete eksemplarer kan være vanskelige å bestemme.
Levevis
Arten ser ut til å være knyttet til eik i skoger og parker, gjerne på varme steder. I Finland ble den imidlertid tatt i nærheten av en berglendt furuskog med urterike partier. Det finske dyret ble fanget i lysfelle.
Livssyklus
Tidlige stadier og livssyklus er i hovedsak ukjent, men man antar at det er tre larvestadier, som hos øvrige Hemerobius-arter. Overvintringen foregår sannsynligvis i tredje larvestadium. Nedover i Europa er flygetiden mai til september; det finske dyret ble funnet i slutten av august. Antall generasjoner i året er ikke kjent.
Utbredelse
Kun ett funn i Norden: ett individ i lysfelle i Uusimaa, Hanko/Hangö, Uddskatan i 2007. Arten er utbredt i Middelhavsområdet fra Spania til Tyrkia, og blir gradvis sjeldnere nordover i Europa.