Semidalis aleyrodiformis er én av våre største voksvinger.

Kjennetegn

Hodet er brunt, og oversiden av forkroppen noe mørkere brun. Bakkroppen er temmelig lys – som regel gul eller hvitgrå. Normalt er dyrene helt dekket av en hvit voks som levende, og fremstår derfor som ensfarget hvite. Forvingelengde: 2,1–3,9 mm.

Forvekslingsarter

Arten bestemmes lett til slekten Semidalis ved hjelp av vingenes ribbenett, og da denne arten til nå er den eneste representant for slekten i Norden, kan både hanner og hunner lett artsbestemmes.

Levevis

S. aleyrodiformis finnes på mange ulike slags lokaliteter. Man finner den i skogkanter og skoglysninger, i parker, hekker, frukttreplantasjer og kantvegetasjon, og den er ofte tallrik der den forekommer. Arten lever på mange slags løvtrær, men kan også finnes på gran og furu. I Danmark er den særlig vanlig på eik, hagtorn og agnbøk, samt på frukttrær. I Norge er nok eik, alm, hassel, or og rogn de viktigste. Både larvene og de voksne er rovdyr som lever av bladlus og andre små insekter. Man kan finne arten ved å banke den ned fra trær eller busker, og den kommer også til lys.

Livssyklus

Eggene har en avlang, heksagonal struktur på overflaten. Etter at eggene er klekt, gjennomgås tre larvestadier, og den utvokste larven overvintrer i en kokong som den selv har spunnet. Forpuppingen finner sted i løpet av våren, og puppestadiet varer noen få uker. De voksne dyrene kan finnes fra mai til august eller september.

Utbredelse

S. aleyrodiformis ble første gang funnet i Norge på Tjøme i Vestfold 28. juni 1965 (leg. A. Fjellberg). Den er nå funnet i flere områder i Sør-Norge, nord til Tafjord i Norddal, Møre og Romsdal. Arten er en av de vanligste voksvingene i Danmark og den er funnet i Sverige opp til Dalarna. I Finnland går den imidlertid enda et godt stykke lenger nord, så det er sannsynlig at den også finnes lenger nord i både Sverige og Norge enn det som er kjent. Arten kjennes fra det meste av Europa, og dens utbredelse strekker seg videre østover gjennom Asia til Kina og Japan.