Helicoconis lutea er utbredt i mange landsdeler i Norge, og er også funnet høyt til fjells.

Kjennetegn

Hodet er mørkebrunt, antennene er lysebrune med 22–27 ledd. Forkroppen er brun med et par mørkere flekker ved skuldrene, og bakkroppen er hvit eller gulaktig. Vingene er gjennomsiktige med et lysebrunt skjær, hvis en fjerner vokslaget, og det er to tverribber mellom radius og media i forvingene. Både hanner og hunner har velutviklede og normale bakvinger i Europa. I Kanada finnes imidlertid hunner med reduserte vinger. Hele dyret er som levende dekket av en hvit voks, og fremstår derfor som ensfarget hvitt. Forvingelengde 2,7–4,4 mm.

Forvekslingsarter

H. lutea kan bare forveksles med H. hirtinervis, som er den eneste andre nordiske voksvingen som har to tverribber mellom radius og media i forvingen. Hannene skilles ved hjelp av forskjeller i genitalier, mens hunnene kan skilles på bakvingens fasong: rudimentære og trekantede hos H. hirtinervis, normalt utviklete hos H. lutea.

Levevis

Voksne dyr er funnet på flere forskjellige tørre og varmepregete lokaliteter i lavlandet. H. lutea er også kjent fra flere høyfjellslokaliteter over tregrensen, lavere nede er den funnet både i fjellbjørkeskog og i lavlandskoger av både bar- og løvtrær. Den er ofte truffet på gran, men også på furu og lerk. Larven er funnet i lav vegetasjon, mellom gress og urter. Både larver og voksne er rovdyr som lever av bladlus og flere andre små insekter. De voksne kan bankes ned fra trær, og arten kommer også til lys. Masseopptredener er observert i Skjåk (Oppland) og Tana (Finnmark).

Livssyklus

Biologi og livssyklus er bare overflatisk kjent, men minner formodentlig om øvrige voksvingers. De har tre larvestadier, og larvene overvintrer vanligvis i tredje stadium, gjemt i en kokong som den selv har spunnet. I Mellom-Europa er arten på vingene fra mai til september. I Norden er den funnet fra mai til august. Det er sannsynligvis én generasjon i året.

Utbredelse

H. lutea ble først kjent i Norge fra Skjervøy i Troms, et dyr som befinner seg i Zetterstedts samling i Lund. Den er nå funnet spredt over hele landet. Det samlete utbredelsesmønsteret for Norden er uklart, men den er funnet i alle land utenom Island og fra sør til nord. Det mangler imidlertid foreløpig funn fra store deler av Midt- og Nord-Sverige. Utenfor Norden er den kjent fra Mellom- og Nord-Europa, og utbredelsen strekker seg videre østover gjennom Asia til Sibir. Arten finnes også i Nord-Amerika.