Furuvoksvinge
Conwentzia pineticola
Conwentzia pineticola ble tidligere betraktet som en form av C. psociformis, men regnes i dag som en selvstendig art.
Kjennetegn
Hode, forkropp og bakkropp er nokså mørke, og antennene er mørkebrune med 32–36 ledd hos hannen og 30–35 hos hunnen. Forvingene er grålige og har normal størrelse, mens bakvingene er smale, langstrakte og meget små. Hele dyret er som levende dekket av en hvit voks og fremstår derfor som ensfarget hvit. Forvingelengde 2,7–3,7 mm.
Forvekslingsarter
C. pineticola kan kun forveksles med sin nære slektning C. psociformis, som er den eneste av våre andre voksvinger med små, smale og langstrakte bakvinger. Hos hunner av Helicoconis hirtinervis er bakvingene også små, men de er trekantete. Normalt kan man skille de to ved hjelp av antallet av antenneledd: hos C. pineticola er det høyst 36 ledd, hos C. psociformis minst 36 ledd. Noen av antenneleddene kan imidlertid mangle, så dyr med færre end 36 ledd kan være problematiske. Hvis det dreier seg om hanner, bør man derfor alltid klargjøre genitaliene i f.eks. lut og undersøke disse i mikroskop. Hunnene kan ikke skilles på annet enn antennene.
Levevis
Levestedene er nåleskoger og plantasjer, hvor både larver og voksne treffes på både furu og gran. Artsnavnet betyr ”den som bor i furu”. Alle stadier er rovdyr som lever av mange ulike små dyr, som insekter, edderkopper, midd og annet. Arten kan bankes ned fra trær, og den kommer også til lys.
Livssyklus
Hunnen legger eggene på gran- eller furutrær, og eggene klekkes etter et par uker. Det er tre larvestadier, og den utvokste larven overvintrer i en silkekokong som den spinner om høsten. Der forpupper den seg neste vår, og puppestadiet varer noen få uker. De voksne dyrene kan finnes fra midt i juni til midt i september. Det er sannsynligvis to generasjoner i året på våre breddegrader.
Utbredelse
C. pineticola ble første gang funnet i Norge i Hordaland 9. mai 1969. Den er nå funnet spredt over hele landet nord til Finnmark. Arten er også vidt utbredt i Sverige og Finland, men mer sjelden i Danmark. Den er knyttet til barskogsområder, men har ikke et borealt utbredelsesmønster, og utenfor Norden kjennes den fra store deler av Europa og Asia, inkl. Japan, og også i Nord-Amerika.