Sokkelgulløye
Nineta vittata
Nineta vittata er den vanligste av sin slekt i Norge.
Kjennetegn
Både hode, forkropp og bakkropp er ensfarget lysegrønne eller blekgrønne med en lys midtlinje, og helt uten mørke flekker eller tegninger. Kun på noen av leddene i maxillepalpene er det mørke streker. Antennene er gulgrønne, og det innerste leddet (scapus) er ca. dobbelt så langt som bredt, og lenger enn øyets diameter, mer utpreget hos hannen enn hos hunnen. Vingene er lange og smale, og forvingens forkant er rett eller svakt konveks. En del av de innerste tverribbene i costalfeltet er svarte/mørke, men blir lysere mot endene. De fleste andre ribber er grønne. Forvingelengde 17–25 mm.
Forvekslingsarter
N. vittata kan først og fremst forveksles med N. flava og N. pallida, men hos N. vittata er innerste antenneledd ca. dobbelt så langt som bredt. Hos de to andre er det kun en anelse lenger enn bredt. N. vittata kan også overflatisk forveksles med flere andre ensfarget grønne gulløyer, men alle disse er normalt langt mindre arter.
Levevis
Levestedene er skogbryn, lysninger og glenner i skog, tre- og buskrekker langs markskiller og langs hekker. Den kan finnes på mange ulike slags løvtrær og busker, som f.eks. eik, bøk, lind, or, ask og bjørk, gjerne i busksjiktet. Man finner den dessuten gjerne i parker og hager, deriblant frukthager, og i fuktigere, flompåvirkete skoger. Larvene er rovdyr som spiser bladlus og andre små insekter, mens de voksne lever av pollen og nektar. Både voksne og larver kan normalt bankes ned fra trær, og arten kommer også til lys.
Livssyklus
Eggene legges på blader og små kvister. De klekkes etter et par uker, og deretter følger tre larvestadier. De utvokste larvene, som kan finnes i august–september, er lette å kjenne igjen: de måler 13–14 mm og er tegnet i karakteristiske gule og røde farger. Larvene dekker seg ikke til med rusk og rask. I løpet av høsten spinner larven en silkekokong, hvori den overvintrer som prepuppe. Forpuppingen finner sted påfølgende vår, og puppetiden varer et par uker. De voksne dyrene kan finnes fra sist i mai til midten av august. Det er kun én generasjon i året i vår del av verden.
Utbredelse
N.vittata er i Norge relativt vanlig nord til og med Trøndelag. Den er utbredt i sørlige Sverige og Finland og hele Danmark. Arten kjennes forøvrig fra det meste av Mellom- og Nord-Europa, og utbredelsen strekker seg videre østover gjennom Asia til Sibir og Japan. I Storbritannia kan arten ha blitt vanligere de senere tiårene.