Svartribbegulløye
Nineta pallida
Nineta pallida er ikke funnet i Norge, og ellers i Norden kun noen få ganger i Danmark.
Kjennetegn
Hodets grunnfarge er gulaktig grønn og det er uten svarte flekker, men, i hvert fall hos hunnen, med en smal rødaktig linje mellom antennefestene. Antennene er brun- til gulaktige, og det innerste leddet (scapus) er omtrent like langt som bredt, og med en rød flekk på utsiden opp mot første ledd i flagellen (pedicellus). Prothorax grønn med mørke sidebånd, meso- og metathorax grønn med rødbrune sidebånd og en nokså gulaktig midtstripe, og bakkroppen er lysegrønn med smale, mørke sidebånd. Fargene blekner noe på dyr som har ligget en stund på sprit. Vingene er lange og smale, og forvingens forkant er rett eller ubetydelig konkav. Tverribbene i costalfeltet i forvingene er vanligvis grønne, men noen ganger delvis formørkete. Pseudomedian lengderibbe er svart, eller i hvert fall tydelig mørkere enn nærliggende tverribber, de øvrige lengderibbene er grønne. Forvingelengde 17–24 mm.
Forvekslingsarter
N. pallida er forholdsvis lett å kjenne igjen på forkroppens karakteristiske brede, rødbrune sidebånd, men ikke utfargete dyr kan forveksles med andre Nineta-arter. N. flava kjennes imidlertid sikkert på forvingekantens karakteristiske, tydelig konkave kant, mens N. pallida har rett eller svært svakt konkav kant. Hos N. vittata er innerste antenneledd (scapus) ca. dobbelt så langt som bredt, mens det hos N. pallida kun er en anelse lenger enn bredt. N. inpunctata har svarte ribber i costalfeltet, mot vanligvis grønne hos N. pallida, men dyret på bildet over ser ut til å stemme dårlig med dette.
Levevis
Levestedene er barskoger og plantefelt, og man finner den utelukkende på gran og edelgran. Furu nevnes imidlertid fra Tyrkia. På visse lokaliteter i Mellom-Europa kan N. pallida av og til opptre i stort antall. Larvene er rovdyr som jakter på små insekter, edderkopper og annet, mens de voksne lever av pollen og nektar. Både voksne og larver kan nedbankes fra trær og busker, og arten kommer også til lys.
Livssyklus
Sent på sommeren eller om høsten legger hunnen eggene på tuppen av barnåler. De er hvitaktige og uvanlig store (1,25 mm lange), og står i bunter på rundt fem til ti stykker, hvor de tynne trådene som eggene henger i er viklet inn i hverandre. De klekkes etter et par uker. Muligens som eneste gulløyeart, overvintrer larvene i første stadium. Første hudskifte finner sted om våren (april) og siste stadium oppnås rundt begynnelsen av juni. De utvokste larvene er grønne med rødbrune sider, og spinner i juli en kraftig silkekokong som de forpupper seg i. Puppetiden varer et par uker. De få danske funnene, som alle er av voksne dyr, er fra slutten av august, men i Mellom-Europa er arten registrert fra juli til oktober. Det er én generasjon i året.
Utbredelse
N. pallida er kun registrert tre ganger i Danmark: Mols (1967), Vemmetofte (1974) og Trelde Næs (1993). Det er usikkert om arten yngler i Danmark, eller om det dreier seg om tilflygere fra sørligere områder. Utenfor Norden kjennes N. pallida fra omtrent 15 land i Europa, og det er langt mellom de danske funnene og nærmeste kjente bestander i Tyskland og Polen. Arten kan imidlertid være i spredning nordover og bør regnes som en mulig art også lenger nord enn den til nå er kjent.