Gulstripegulløye
Nineta inpunctata
Nineta inpunctata er sjelden i Norge, men antakelig med en vid utbredelse i Sør-Norge.
Kjennetegn
Dyret er grønt som levende, men blekner etter at det er dødt eller lagt på sprit. Hodet ensfarget lysegrønt, uten flekker eller tegninger. Antennens første ledd (scapus) er 0,5–0,75 ganger så lang som øyets diameter, og er helt ensfarget grønt. Resten av antennen er blekt grå basalt (de første ca. 1/5) og mørkere videre utover. Forkroppen er grønn med gulaktig midtstripe, men uten antydning til brunaktige sidebånd. Forvingenes costa rett eller svakt konveks mellom costalfeltets største bredde og vingespissen. På ferske dyr er noen ribber mer eller mindre irrgrønne, og pseudomedian lengderibbe er aldri mørkere enn nærliggende tverribber. Alle tverribbene i costalfeltet er helt (oftest) eller delvis svarte, og det er også (svært) mange andre tverribber som er mer eller mindre mørke. Hårene på ribbene i den innerste femtedelen av vingen svarte, robuste og korte, knapt lenger enn diameteren til costa. Bakkroppen er ensformet grønn. Hårene foran på forbeinas hofter (coxa) er svarte, robuste og korte. Forvingelengde 17–20 mm.
Forvekslingsarter
Hunnene kan muligens forveksles med hunner av N. flava, dersom den konkave buen i costa hos sistnevnte ikke er utpreget. Eksemplarer av Chrysopa pallens uten svarte flekker på hodet (slike forekommer ikke i Norden) kan overfladisk sett være svært like N. inpunctata, men en titt på mandiblene vil være avklarende – Nineta-artene har symmetriske mandibler, mens Chrysopa mangler den lille ekstratannen på høyre mandibel.
Levevis
Finnes i blandet skog- og busklandskap, sannsynligvis løvdominerte, men ellers er omtrent ingenting kjent om artens økologiske krav. Kan komme til lys.
Livssyklus
Det er ikke kjent når eggene legges, hvordan larvene utvikles og hvilket stadium som overvintrer. Voksne dyr i mai–juli. Det er antatt at det er én generasjon i året.
Utbredelse
N. inpunctata er i Norge kjent fra et fåtall lokaliteter i de sørlige delene, de første funnene er fra Hurdal i Akershus i 1977 og Søgne i 1979. I Zoologisk museum i Bergen ligger også dyr fra Rogaland. I Norden er arten også kjent fra de sørlige delene av Sverige og Finland, men ikke fra Danmark og Island. Den er ellers kjent fra spredte lokaliteter i Europa. Arten synes å være sjelden i alle de landene den er kjent fra, og står ofte på de respektive lands rødlister.