Strekgulløye
Chrysopa commata
Chrysopa commata ble beskrevet som en selvstendig art i 1965, men nå regnes det som sannsynlig at arten egentlig er synonym med C. phyllochroma.
Typeeksemplaret til C. phyllochroma har ved senere undersøkelser vist at samsvarer med C. commata, som varierer med hensyn til minst én karakter. Kis og Újhelyi (1965) antok imidlertid at C. phyllochroma var den arten Wesmael beskrev i 1841, mens denne antagelig er en annen og bør få et nytt navn. Det er imidlertid ikke avklart om det kan finnes et synonym til C. phyllochroma som kan brukes på den nye arten.
Nedenfor beskrives taksonet som sannsynligvis må hete C. phyllochroma i fremtiden, og som vil ha C. commata som synonym, men som i mye ny litteratur, bl.a. de danske og finske nettvingebøkene, kalles C. commata. I Norge er det ingen som tidligere har revidert museumsmaterialet, og i hvert fall i Naturhistorisk museum i Oslo står alle dyrene fremdeles under C. phyllochroma, selv om de burde vært ombestemt til C. commata etter Kis og Újhelyi (1965). Etter det vi vet nå, er det imidlertid greit at de fortsetter å hete C. phyllochroma.
Kjennetegn
Hodet er grønt med svarte flekker og streker: én bak hvert antennefeste, én mellom antennene, én foran hvert antennefeste og et par på hver side ned mot munndelene. Også palpene har mørke ringer eller flekker. På antenneskaftet (scapus) kan det være en mørk flekk (som commata skal ha, ifølge beskrivelsen), men den kan også mangle. Den ser ut til å oftest mangle på våre breddegrader. Antennene har mørkt eller svart andre ledd, og er ellers brungule innerst og litt mørkere ytterst. Forkroppens sider er grønne, men med tydelige svarte sømmer mellom de harde platene, og med en tydelig, svart flekk ved basis av første beinpar. Bakkroppen er gressgrønn. Forvingene er brede og ovale, og de fleste ribber er grønne med lange, svarte hår. Beina er grønne, og kloen er uten utvidelse ved basis. Forvingelengde 9–14 mm.
Forvekslingsarter
Denne arten kan især forveksles med det som Kis og Újhelyi (1965) mente var C. phyllochroma, og som mange etterfølgende forfattere har fulgt dem på, men som altså antakelig må få et nytt navn. Denne har også de samme flekkene på hodet, men, så vidt man vet, mangler alltid mørk flekk på antennebasis. Den mangler også svarte sømmer mellom platene på kroppssidene og svart flekk ved basis av første beinpar, og det er dette man må fokusere på for å skille dem. Det sikreste skilletegnet er imidlertid hannenes genitalier, hvor artene er tydelig forskjellige, men dette krever at dyrene avlives og undersøkes under sterk lupe. C. commata sensu Kis & Újhelyi (1965) kan også lett forveksles med atypiske eksemplarer av C. abbreviata, hvor den buete, svarte linjen på hodets bakkant mangler. C. abbreviata har imidlertid klør med utvidet basis (krever stor forstørrelse).
Levevis
Det er lite konkret vi vet om levestedene i Norge, så det etterfølgende baserer seg først og fremst på opplysninger fra Danmark. Der finnes den oftest i åpne områder, ofte i trær og busker langs markskiller og skogkanter, hvor den kan finnes på mange forskjellige planter, som f.eks. bjørnebær, roser, tistler og ryllik. I Danmark holder den også til på heier og sanddyneområder langs kysten, på sistnevnte steder ofte sammen med C. abbreviata, og en må da undersøke hvert enkelt eksemplar grundig for å vite sikkert hvilken art man har med å gjøre. Både larver og voksne er rovdyr. Arten kan slaghåves i lav vegetasjon, og den kommer også til lys.
Livssyklus
Eggene legges enkeltvis på vegetasjonen, hvor de henger i en 2–3 mm lang tråd. Det er tre larvestadier, og arten overvintrer i siste larvestadium (som prepuppe). Den forpupper seg følgende sommer, og flygetiden er fra midten av juni til midten av august. Kun én generasjon i året.
Utbredelse
Arten med de mørke sømmene på kroppssidene er funnet både på Øst- og Vestlandet (men en del materiale må sjekkes grundigere for å utelukke innblanding av den andre arten). Arten har tidligere vært sammenblandet med C. phyllochroma sensu Kis & Újhelyi (1965), og etter at gamle belegg har blitt sjekket opp, viser det seg at den er vanligere enn sistnevnte. Dette er kanskje ikke så rart, all den tid commata sannsynligvis er det samme som phyllochroma Wesmael, 1841, og sistnevnte ble beskrevet fra Nord-Europa. Alt materiale i Zoologisk museum i Oslo har mørke sømmer på kroppssidene. Både i Sverige, Finland og Danmark finnes imidlertid også den andre arten. C. commata skal i Sverige være kjent fra Skåne, Blekinge, Småland, Öland, Gotland og Värmland, mens C. phyllochroma skal være kjent fra Skåne, Blekinge, Halland, Småland, Öland, Gotland, Östergötland, Uppland og Dalarna. En del av dette bør nok sjekkes opp på nytt.
På kartet mangler funn fra både Norge og Sverige – disse er plottet på kartet for C. pyllochroma. Det må en grundig revisjon og taksonomisk/nomenklatorisk opprydding til før en kan lage endelige karter for disse to artene.