Sialis sordida er hovedsakelig en nordlig art, men som det også er mulig å finne i Sør-Norge.

Kjennetegn

Arten er ikke særlig forskjellig fra våre andre mudderfluearter, verken i form eller farge. Forvingelengde 9–16 mm. Hannene er ganske sikkert mindre enn hunnene. Utvokste larver er 18–20 mm lange (uten haletråd).

Forvekslingsarter

I felt er det ikke mulig å bestemme arten sikkert, men under lupe kan en ved hjelp av genitaliene skille den ganske greit fra de øvrige norske artene. Hunnene er imidlertid svært like S. lutaria. Larvene skiller seg fra de andre artene først og fremst ved at de boomerangformete lyse flekkene foran på hodet (på frontoclypeus) er meget store. I tillegg er store, hvite, trekantete sideflekker på bakkroppsleddene karakteristisk, og selv små larver, ned mot 6 mm, skal kunne skilles fra de andre artenes. Også eggene skiller seg klart fra de andre artenes.

Levevis

Svært lite er kjent om artens levevis, men en må anta at mye er sammenfallende med de andre mudderflueartenes. Vi har imidlertid kun gode data for de sørlige artene, og det kan være ulikheter knyttet til det å leve langt mot nord.

Livssyklus

Voksne dyr flyr fra mai til august, men hvert enkelt dyr lever høyst sannsynlig bare noen få dager. Eggmassen avsettes 20–40 cm over bakken, på starr, sneller, gress og liknende, fortrinnsvis på undersiden av vegetasjonen. Ingen eggmasser er funnet på grener og blader oppe i trær. Ofte legger flere hunner eggmassene sine tett inntil (etter) hverandre, med et gjennomsnitt på rundt 450 egg pr. hunn. Larvene vil ha pH mellom 6 og 7,5 i vannet.

Utbredelse

Utbredelsen sammenfaller omtrent med den boreale barskogen (taigaen), men i Norge er det bare gjort ett funn sør for Nordland, nemlig et funn i søndre del av Hedmark rundt 1850. I Sverige strekker også utbredelsen seg langt sørover (til Uppsala län og Gotland), og selv om det ikke foreligger noen funn i Sverige inn mot Sør-Norge, så er det sannsynlig at den har en kontinuerlig utbredelse ned til og med Hedmark. I Finland er den vidt utbredt. Det er også gjort funn i Tyskland og Sentral-Europa, og utbredelsen strekker seg videre østover mot Sibir og Kasakhstan.