Hoppekreps Copepoda H. Milne-Edwards, 1840

Hoppekrepsene er oftest < 1 mm og de fleste artene er knyttet til vegetasjon og bunnsubstrat og fins i alle typer av ferskvannslokaliteter, også i stilleflytende partier av elver. Noen arter er pelagiske og kan dominere i antall. Også i myr og fuktig jord finner vi hoppekreps. I Dokka-deltaet, som ble undersøkt jevnlig over en 4-års periode, ble det registrert 25 arter av calanoide og cyclopoide hoppekreps. Artsrikdommen avtar med høyde over havet og mot henholdsvis høy og lav pH. Arter som survannshops Acanthocyclops vernalis og myrvannshops Diacyclops nanus er eksempler på arter som er vanligst ved lav pH og som er brukt som indikatorer i forsuringssammenheng. Langhalehops Eucyclops macrurus og Langpigghalehops E. macruroides er begge forsuringsfølsomme arter som indikerer moderat til høy pH når de er tilstede.