Vilterskittenkreps Ilyocryptus agilis Kurz

Sett fra siden er hodet til vilterskittenkreps Ilyocryptus agilis kortere og mer tilspisset enn hos spisshodeskittenkreps I. acutifrons og har dessuten en innsving på undersiden. Som hos dovenskittenkreps er de to første antennene lange og slanke, mens det andre antenneparet er kraftig bygget. Bakkroppen har samme utseende som hos spisshodeskittenkreps, det vil si mye kortere og videre enn hos dovenskittenkreps I. sordidus. Ved anus har vilterskittenkreps 4–5 kraftige tenner. Liksom hos spisshodeskittenkreps er det en kort pigg ved basis av bakkroppskloa. Vilterskittenkreps har en gulaktig-brun eller rød farge. Noen individer kan være mer eller mindre gjennomsiktige.

Hunn: Lengde 0,6–0,8 mm

Hann: Lengde 0,4–0,7 mm

Vilterskittenkreps, som har fått navnet på grunn av sine energiske bevegelser, er den mest sjeldne av de tre artene tilhørende slekten og er kun funnet i noen få lokaliteter spredt i Sørøst-Norge <700 moh. pH er nær nøytral, mens ledningevnen er målt fra 3–25 mS/m i funnlokalitetene. Til felles med de to øvrige skittenkrepsartene (Ilyocryptus) lever vilterskittenkreps i tilknytning til bunnsubstratet og er derfor underrepresentert i håvprøver. Mørketallene er sannsynligvis store.