Veipyttkreps Moina macrocopa Straus

Hodet til veipyttkreps Moina macropa er relativt stort og utgjør omtrent en fjerdedel av hele dyret. Øyet (fasettøyet) er stort og sitter noe høyere oppe på hodet enn hos slektningen kvelstoffkreps M. brachiata. Liksom denne har ryggskjoldet et nært firkantet utseende, og er omtrent like høyt som langt. Bakkroppen, som er nesten helt skjult av ryggskjoldet, er bred ved basis og smalner av mot enden. Til forskjell fra kvelstoffkreps har den ingen kraftige tenner ved basis av bakkroppskloa, noe som er et sikkert kriterium for å skille de to artene. Veipyttkreps har en gul eller grønnlig farge og er delvis gjennomsiktig.

Hunn: Lengde 0,8–1,8 mm

Hann: Lengde 0,5–0,9 mm

Veipyttkreps ble beskrevet av G.O. Sars fra en dam nær Damplass i Oslo i 1860. Her ble denne makrofiltratoren funnet sammen med kvelstoffkreps som dominerte i antall. Fram til nylig var dette eneste kjente funn i Norge. I 2007 ble den imidlertid funnet i tre dammer nær motorveien i Lier. To av dammene, der det foreligger kjemiske data, var karakterisert med et høyt innhold av sulfat (110 og 286 mg/l), Na (30 og 25 mg/l), og Mg (19 og 41 mg/l). Ledningsevne var på respektive skyhøye 998 og 994 mS/m. pH var 8,0 i begge dammene.